Barne- og ungdomstid fra perm til perm!

Dagboken min, fra barne -
og ungdomsskolen.

Først av alt: Tusen takk for respons i sosiale medier de siste dagene! Veldig hyggelig å se at leserne og tilhengerne av bloggen blir flere!

Jeg har jo sagt, ja opptil flere ganger faktisk, at jeg skal holde meg til nåtid her på bloggen, eller i alle fall til voksenlivet. Men innimellom er det fristende å dele litt fra fortiden likevel, da.

Det har blitt mye skriving de siste årene!

Ja vel, så er jeg faktisk ferdig med selve skrivearbeidet når det gjelder boken om oppveksten min. Men hvordan var det å skrive den, egentlig?

Spennende, fordi jeg fant ut mer om meg selv og egen sykdom enn det jeg visste fra før. Inspirerende, fordi skriving har en tendens til å føre med seg mer skriving, og enda mer skriving. En kan fort bli vant til dette!

Skriveboble.

Jeg har i kveld sittet noen timer som klistret fast i bokmanus og rettet et stort kapittel som jeg lenge har tenkt at jeg måtte se litt nærmere på. Jeg er i en boble. Skriveboble.

Uvant å snakke åpent om blødersykdom og grunnskoletid.

I forrige blogginnlegg Ivrige manustanker fortalte jeg deg om en veldig inspirerende skriveøkt, slik det gjerne er når jeg blir inspirert nok. For tiden er det imidlertid mye mer langsiktig tenking, om hvordan jeg skal komme videre med manuset. Det er ikke så ofte lenger at jeg går inn og retter på så store sekvenser, da dreier deg seg oftere om småfeil jeg finner.

Omtale av bloggen og bokskrivingen min på nettstedet Helsesenteret!

Gro Jeanette Nilsen skriver bok
om oppvekst med blødersykdom.
(Fra nettstedet Helsesenteret.)

I dag kom artikkelen Skriver bok om oppvekst med blødersykdom, der også bloggen min ble nevnt på nettstedet Helsesenteret! Og vet du hva? Jeg synes faktisk den artikkelen ble veldig bra! De ville ha forslag til ting de kunne skrive om, jeg fortalte om bloggen og bokskrivingen, og vips så ville de skrive om meg :-) Veldig hyggelig, da!

Bloggåret mitt 2014 - En nyttårskavalkade.

Nå som vi om få timer starter på et nytt år, tenkte jeg å si litt om bloggåret mitt 2014. For meg hadde nok 2013 vært et slags test-år, hvor jeg mest av alt ville prøve ut dette med å drive egen personlig blogg, denne startet i mai 2013. Spesielt i forhold til det å blogge om egen personlig helse og sykdom var kjempeskummelt og litt av en utfordring den første tiden! Jeg var rett og slett fryktelig usikker, og vekslet mye mellom hva jeg ville.

Blogger på vegne av meg selv.

(Kan inneholde reklame)

I forrige bloggpost tok jeg deg med en tur tilbake til en hendelse fra fortiden min. Nå hadde jeg tenkt vi skulle holde oss her, i nåtiden, helt i slutten av november 2014 en liten stund.

Siden jeg ofte blogger om helt konkrete ting, konkrete sykdommer, skribenterfaringer og så videre, tenkte jeg at jeg aldri kan få påpekt nok det der med at jeg blogger kun på vegne av meg selv på denne personlige bloggen min.

Har lagt hele sjelen i arbeidet med feil bokmanus. Sier de.

Kjære leser!

 Jeg satte veldig pris på boken som nettopp utga et par av diktene mine, som jeg fortalte om sist. Hurra for Livsglede! Og det var jo veldig gøy med all responsen jeg fikk på sosiale medier! Jeg har brukt litt tid nå, på å oppdatere litt om dette på nettet!

Artikkel om bokskrivingen min i Bloggeravisen!

Utsnitt fra Bloggeravisen!

Helt ærlig? Jeg er litt usikker på om jeg skal være fornøyd eller lettere nervøs. Som jeg hintet om i forrige bloggpost, har jeg blitt anbefalt dette flere ganger. Mange ganger, over nesten et år, faktisk. Men jeg har ventet i det lengste. Til slutt kom det til et punkt hvor jeg følte at dette  er det eneste riktige. Når man føler at man har prøvd ALT... Og så videre.

Ble anbefalt å sende inn!

Som jeg sa i et tidligere innlegg; Jeg har en plan Jeg er blitt anbefalt å gjøre dette, og jeg er ikke vanskelig å be. Ikke når det gjelder dette. Trodde jeg. Men så var jeg det allikevel, når alt kom til alt. Jeg ville jo helst ikke ødelegge for meg selv. Eller andre.

Ute av fokus, eller veldig fokusert?

Ja da, ja da. Jeg vet jeg kan være veldig distre’. Innimellom. Eller hele tiden. Alt ettersom. Ofte når jeg skal gjøre ting, for eksempel noe så vanlig som å gå i butikken, besøke kjøpesenter eller ellers forflytte meg fra A til B, kan jeg ofte virke litt distre’. Kanskje er jeg det også.

Jeg har perioder der jeg jobber så intenst med manus at jeg planlegger tekster hele tiden, tenker manus og redigering bestandig, på den måten at en tur ut oppleves som et friminutt, og jeg er fullt fokusert på at jeg skal inn og skrive igjen.  Når jeg henter posten, skal ut med søpla, handle eller andre praktiske ting. Jeg er selvsagt ute av den boblen når jeg kjører bil, da har jeg fullt fokus på det! Men når jeg kommer til bestemmelsesstedet og vet hvor jeg skal gå, kan jeg falle litt i manustanker igjen.

Å få utgitt bok om sjelden sykdom er ingen enkel sak.



Viktig med hjelm på hodet når man skal
bevege seg fritt! Gro Jeanette Nilsen.
(Foto: Privat, kopiering ikke tillatt.)

Min største drøm er fremdeles å få det ferdige bokmanuskriptet mitt på 200 sider om min litt spesielle oppvekst og sykdomshistorie utgitt. Flere forlag liker historien min og sier at jeg skriver godt, men tør ikke utgi boken. De innbiller seg at ingen vil komme til å lese den fordi sykdommen er så sjelden. Er du enig med dem? Har du noen kommentar til dem? Eller til meg? Vil du se boken min i bokhyllene?

Jeg har ikke fortalt så mye på bloggen om min første år. Nesten ingenting, faktisk. Noe om skoletid ja, men ikke noe fra da jeg var enda yngre. Grunnen har du imidlertid fått vite.

Sortering av manusnotater...

I dag tok jeg jobben med å sortere gamle manusnotater. Å skrive bok handler ikke bare om selve manusskrivingen. Det må innimellom sorteres litt også. Jeg har skrivebøker som jeg har ført notater i.  En kladdebok til hvert prosjekt. En til boken om livet mitt med sjelden blødersykdom, en til HL-romanen jeg arbeider med og så en hvor jeg samler ideer til noveller og dikt. Ryddig, ikke sant? Sånn var det i allefall tenkt. Altså, det skal selvsagt inn i sine respektive manuskripter, men før det kommer så langt, tenkte jeg det var greit å samle det i skrivebøker.

Så er det alle de løse lappene da... Når jeg skal forte meg å notere noe før jeg glemmer det, når jeg egentlig er på vei til drømmeland, eller jeg skal huske å skrive ned noe før jeg stikker i butikken. Rydder opp i det senere. Men gjør jeg det? Hm... Jeg vet jeg har skrevet et essay om dette tidligere en gang, det burde jeg kanskje finne frem merker jeg.


Nå er jo noen av manusene mine ganske så ferdige, men en del av notatene må en liksom ta vare på likevel, synes jeg. Ikke alt selvsagt, men en del.

Jaja, tror jeg må finne drømmeland nå, gitt. Vi høres vel?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Mer åpen om blødersykdom da jeg begynte å skrive om den.

Av og til griper jeg meg i å falle tilbake på å tenke slik jeg gjorde før i tiden, at jeg er den eneste jenta i verden (det er jeg jo ikke!) med blødersykdommen. Altså, hvis vi tenker blødersykdom rent generelt, er vi jo flere kvinnelige blødere, selv om det ikke er veldig mange. Men med faktor 7-mangel, eller Proconvertinmangel, er vi bare 3-4 kvinnelige blødere i Norge. Før i verden følte jeg meg super-ensom når det gjaldt akkurat det der. Jeg hadde ingen rundt meg som forsto smertene og vanskelighetene. Jeg hadde familie og venner som gjerne ville forstå, men ingen, absolutt ingen andre enn helsepersonell hadde nok innsikt. Selv ikke de visste alltid nok. Familie og venner forsøkte å forstå og mente nok at de forsto en del, men til syvende og sist er det jeg som lever med sykdommen og kjenner den på kroppen – på godt og vondt. Og som jeg har sagt før; Den er med hele tiden, det er ikke snakk om å ta ferie fra den! Selv i biologibøkene på skolen sto det ting som ikke stemte i mitt tilfelle. Det skapte enda mer forvirring.

Manus levert - kake bakt.

Bursdagskake på gang.(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Da har jeg levert manus til vurdering. Endelig. Da kan jeg kanskje gjenoppta mitt sosiale liv igjen, eller i allefall frem til jeg får svar.. Jeg ser at det er noen dager siden siste bloggpost på min personlige blogg, det har vært litt av hvert annet å drive med - en lettere blanding av manuskript, private gjøremål som kakebaking og så videre. Og dagen i dag startet ikke helt sånn som jeg hadde trodd - og i går fikk jeg ikke tak i det jeg skulle av kakeingrediensene mine - men jeg burde kanskje ha lært det nå, hvilken butikk jeg ikke skal velge. I dag fant jeg det jeg skulle ha - i en annen matbutikk, må vite.

Manusutdrag om dagbokskriving.

Manusutdrag om dagbokskriving.

Du har allerede fått lese et veldig tidlig utdrag; Min bok er lastet med, fra bokmanuset mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom. Det vil nok komme mer om manusskriving senere også. Utdraget er hentet fra litt senere i manuskriptet, her om tilbakeblikk på utvikling innen dagbokskriving i ungdomstiden.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Lesing og skriving på verandaen.

Det har vært mange fine dager nå, jeg har sittet mye på verandaen og lest, faktisk. Den boken som har min oppmerksomhet akkurat nå, er Tove Nilsens "Skrivefest".  Jeg har lest mange av hennes bøker tidligere. Denne er jo litt mer selvbiografisk enn de andre bøkene jeg har lest av henne, så de kan derfor ikke sammenliknes med hverandre. Men det er et godt boktips hvis du er interessert i bøker om skriving! Det er en fin bok, som er lettlest i sommervarmen som har vært nå, midt i blinken.

Men selvsagt, når jeg sitter sånn og leser, spesielt om temaer jeg er opptatt av, og samtidig har mitt eget bokprosjekt ved siden av, tar det ikke lang tid før det begynner å klø i fingrene og jeg må legge fra meg boken og finne frem eget manus igjen. Bokprosjektet mitt kaller.... :-)


Ellers så hadde jeg nærmeste familie på besøk på lørdag, også det på verandaen, til reker og hvitvin. Veldig koselig i sommervarmen!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


---------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Spennende søk etter gamle minner!

Selv om bokskrivingen min stort sett er gjort, rent manusmessig, er det mange detaljer som sjekkes, dobbeltsjekkes og gjerne enda en gang. Her om dagen søkte jeg litt rundt på internett etter konkret kildemateriale. Det vil si steder, arrangementer, skoler og liknende som jeg  har nevnt i manuskriptet mitt. Det er viktig at alt stemmer i størst mulig grad, selvsagt. 

Min bok er lastet med...

Manusutdrag.

I et tidligere innlegg sa jeg litt om hvilken spesiell følelse det er å besøke et forlag for å levere manus. Men hva med innholdet? Kan jeg stå for innholdet i min egen bok?  Jeg kan ikke ta for meg så mye av boken her, det meste av innholdet bør jeg nesten skjerme, for at det skal være noe poeng å utgi den! Men litt kan du jo få ta en titt på. Her et lite utdrag;

I dette utdraget er jeg kommet inn på et tema jeg kjenner godt. For å gjøre det litt mer krevende å lese teksten, har jeg lagt et ordtellingsbilde over - hvor du ser statistikken for manuskriptet mitt:-)

Som du kanskje har forstått er dette et manus jeg har vært veldig tilbakeholden med å fortelle om, av flere grunner. Jeg ville gjerne det skulle være min bok, uten for mye påvirkning fra andre, som kanskje ville mene at jeg burde ta med det ene eller det andre. Jeg har også skrevet om mye som jeg senere har valgt å slette fra manuskriptet, etter mange runder i tenkeboksen. Jeg har i det siste bladd mye i gamle papirer. Kildehåndtering er et stort prosjekt, og dette er jeg i gang med nå. Jeg har en lang liste med navn jeg skal igjennom.



Jeg har vært usikker på hvilken vinkling jeg skulle velge i manuskriptet, og om dette var noe jeg våget å gjøre. Men nå er det mange som har gjettet dette likevel, eller fått innsyn på annen måte. Og det er til syvende og sist slett ikke sikkert jeg får utgitt boken min. Men jeg har lagt fra gitt opp, vi kan heller si at jeg er mer ivrig enn på lenge! Jeg har imidlertid lært at det er mange fallgruver i et slikt manus, det er et digert puslespill, og slett ikke bare skriving!

Som jeg også skrev om i et tidligere innlegg, får jeg overraskende gode tilbakemeldinger fra flere forlag, noen av dem sier at de liker måten jeg skriver på. Men, det er jo ikke nok, selv om det er hyggelig. Ingenting er helt avgjort mht. forlag ennå, men noen ideer har jeg. Jeg prøver å finne ut hvilken av de mulige veiene jeg skal velge å gå videre. Og jeg føler det haster å komme et lite steg videre, boken er tross alt ferdigskrevet, etter flere års arbeide. Har du et godt forslag, så kanskje jeg velger det i stedet for alternativene som står på listen min på nåværende tidspunkt?


Det er ikke noe poeng i å komme med forslag om hva jeg bør skrive om eller ikke skrive om, da manuset er så godt som ferdig. Det er selve utgivelsesfasen og den delen av jobben jeg kunne tenke meg innspill på, dersom du har noen. Hvis venner, familie eller andre nå sitter som store spørsmålstegn, må de gjerne enten kommentere offentlig på bloggen, eller ev. ta kontakt via Facebook på internmail, hvis de synes det er lettere. Men jeg vil understreke at dette er ikke så skummelt som det kanskje kan høres ut!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dagbok på nett?

Jeg hadde ikke trodd jeg skulle komme til å skrive dagbok på nett. Dagbok har jeg hittil forbundet med ordene «Privat» og «Hemmelig». Men vi får se da, hvordan det utvikler seg! Bloggen er i alle fall offentlig, som du ser! Jeg kom til et punkt hvor jeg plutselig trengte et litt mer omfattende verktøy enn bare skribentsiden min på Facebook og min offentlige profil på Twitter: @GroJeanette.

Ingen av dem er unødvendige, for bloggen er noe helt annet. Det ligger for eksempel mange litteraturrelaterte bilder og tekster på Facebook-siden, som du ikke vil finne her på bloggen. Men som sagt; De andre sosiale mediene mine er høyst oppegående, og jeg blir glad om du vil følge meg der også!

Det kommer fortsatt til å handle om skribentvirksomhet, men her blir det nok enda mer personlig. På de sosiale mediene har jeg sider for skrivingen min, og sider om skribentforeningen jeg driver (avviklet 2016. Red. anm.). Her på bloggen vil du fort få et litt mer helhetlig bilde av meg. Ikke stykkevis og delt, men mer helhet. Kanskje blir du bedre kjent med meg som person. 

I tillegg til skribentliv, vil bloggen min også inneholde bloggposter innenfor temaet helse, og for meg er det veldig personlig - så personlig at jeg egentlig ikke vet om jeg tør. Jeg skriver bok om min oppvekst med alvorlig blødersykdom, og det er både krevende og utfordrende.

Men du, bloggen er for det meste «her og nå», jeg tror ikke du vil finne så mye om barndomstid og ungdomstid her. Noe blir det kanskje, men jeg tenkte jeg skulle konsentrere meg om voksenlivet.

Velkommen!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!  


 -------------------------------------------------------------------------------------------- 

 Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.