Fotpleie - en selvvalgt utfordring.

Fotpleie gjør godt - til slutt!
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Dagens tema på bloggen kan for mange kanskje virke veldig vanlig og kanskje som ren luksus, men for meg er det nok mer sammensatt enn som så.

I dag har jeg vært på sommerens fotpleiebehandling hos M& M hud, fot og kropp. Jeg har skrevet om fotpleie i tidligere blogginnlegg også, blant annet Min første fotpleiebehandling - et stort steg i riktig retning.

For meg er fotpleie noe jeg virkelig trenger og ønsker meg, men samtidig vet jeg at det fører med seg en del smerte og ofte indre blødninger.

Minne om min første skrivemaskin.

Kjære leser!

En av de tingene jeg i ettertid tenker at "Denne skulle jeg fotografert før jeg kastet", er min gamle elektroniske skrivemaskin, en Brother BP-30. Jeg er nesten sikker på at kvitteringen ligger i en nostalgisk ringperm et sted, mener å ha sett den. Men selve skrivemaskinen ble kastet da jeg bodde på Vestli for mange år siden. 

Dager verdt å ta vare på.

Kjære leser!

For noen dager siden skrev jeg om noen små naturøyeblikk, først med tomatplanten på fredag, og deretter piggsvinet på lørdag. Nå er det tid for å forsøke å ro seg litt mer tilbake til hovedtemaene mine på bloggen igjen.

Koselig sommergjest!

Noen er visst på
kvelds-ekspedisjon!

Kjære leser!

Jo da, det er helt tydelig sommer. Det var varmere vær i går da jeg var ute og kjøpte tomatplanten min, men det behøver ikke være like varmt hver dag. Jeg er glad så lenge det ikke regner eller snør, jeg! :-)

I går kveld fikk jeg et lite glimt av en liten kar som ruslet rundt nede på gresset her. Du ser han så vidt her, der han tusler omkring på nyklippet gress på borettslagets fellesområde rundt blokken, og koser seg. Klikk for større bilde! I dag så jeg han bedre.

Årets sommerplante er på plass!

Kjære leser!

Årets tomatprosjekt!

I dag gikk turen til Plantasjen avdeling Koteng , like ved mitt bosted. Målet var å gjenta suksessen fra i fjor sommer, med å kjøpe en tomatplante. For et år siden ble som jeg fortalte på bloggen, tomatplanten kjøpt på Hageland i Bærum, men tenkte at de har sikkert noe liknende på Plantasjen i Oslo også.

Ny inspirasjon?

Kjære leser!

I forrige blogginnlegg nøstet jeg opp noen løse tråder, om ting som endelig hadde løst seg. I dag var det tid for nye utfordringer, ettersom jeg som tidligere fortalt har blitt med i styret til borettslaget, og det var første styremøte i dag. Jeg er kun en vararepresentant altså, noe mer våget jeg ikke å ta på meg, både på grunn av helsen og fordi jeg til stadighet synes jeg driver med så mye forskjellig. Og det er jo ofte lurt å starte forsiktig, har jeg lært :-)

Glad når ting løser seg!

Kjære leser!

Jaja, det var et lite dypdykk i fortiden igjen med tanke på sykehusbesøk i forbindelse med helligdager og ferier. Nå er jeg tilbake i nåtiden, og i dag er det mye som har ordnet seg. Nettsiden til ULFF er oppe og går igjen etter et teknisk problem som jeg fikk hjelp av nettfirmaet til å løse i dag. Nettsiden har hele tiden ligget på nett altså, men på grunn av en feil har jeg ikke fått oppdatert den på en ukes tid. Men nå er det hele i orden, og det var en stor lettelse! Etterpå fikk jeg endelig lagt ut medlemmers nye tekster på nett.

Når helligdager blir tilbrakt på sykehus.

Kjære leser!

Tiden går, men så veldig lenge siden blogginnlegget mitt På hyggelig syttende mai-lunsj er det jo egentlig ikke! Jeg tenkte at jeg skulle komme litt tilbake til det å ligge på sykehus på helligdager og i ferier. Jeg slapp jo det på syttende mai i år, men det har jo forekommet tidligere. Å ligge på sykehus på slike dager er jo ikke noe man har veldig lyst til, men er man syk nok, så har man faktisk ikke noe valg. Sykehuset sender vel hjem de pasientene de kan til høytider, enten de er ferdigbehandlet, eller man er frisk nok til å få permisjon et par dager.

Gro Jeanettes personlige blogg fyller tre år!

Kjære leser!

I forrige bloggpost fortalte jeg at jeg i dag feirer tre år på bloggen. Hvis du lurer på hvordan jeg tilbrakte dagen, kan jeg fortelle deg at jeg har vært hos tannlegen. Ikke akkurat det morsomste som fins, men det var bare en rutinesak da, og jeg hadde heldigvis ingen hull. Jeg har skrevet en del om det spesielle ved tannlegebesøk når det gjelder min blødersykdom tidligere.

Fortsette å blogge? Tre års tilbakeblikk.

Gro Jeanettes
bloggjubileum!

Kjære leser!

Feire tre år for bloggen? Går det an da? Ja, faktisk! Og jeg synes fremdeles jeg lærer noe nytt hele tiden, jeg!

Da jeg begynte å blogge 19. mai 2013, var målet få litt fokus på mitt bokmanus om det å leve med en sjelden og alvorlig blødersykdom, Forsøke å få sykdommen litt mer frem i lyset, altså. Spesielt med tanke på mitt eget bokmanus, jeg må innrømme det. Det var til og med noen som anbefalte meg å begynne å blogge på grunn av dette!

På mange måter har det vært en litt slitsom reise, du aner ikke hvor mange velmenende avslag jeg har mottatt på manusene mine, med skryt av mine gode intensjoner og skriveglede, men samtidig blankt avslag fordi blødersykdom var en så lite kjent sykdom, og man ville ikke kunne greie å finne lesere. Samtidig hadde jeg lyst til å blogge om egen skriving generelt, om tanker jeg gjorde meg underveis, om oppturer og nedturer, ideer og tilbakemeldinger. Selve bloggingen har vært både artig og utfordrende, jeg liker fremdeles bloggformatet godt!

Hvordan går salget av boken?

Kjære leser!

Da jeg var på syttendemai-lunsj fikk jeg spørsmål om hvordan salget av boken jeg er med i går. Men det er jo ganske vanskelig for meg å svare på. Først av alt; Det  er jo ikke jeg som står som utgiver av boken, derfor vet jeg fint lite om akkurat dette på et generelt plan. Og bøkene selges jo på mange måter; Gjennom Bokklubben, direkte fra forlaget Cappelen Damm, gjennom mange nettbutikker, alle bokhandlerne som fins rundt omkring, og hver eneste av oss medforfatterne har jo mulighet til å selge privat.

På hyggelig syttendemai-lunsj!

Veranda pyntet fil
syttendemai-feiringen!

Kjære leser!

Håper at alle har hatt en flott 17. mai! 

Som jeg sa i forrige innlegg på bloggen, har det blitt mye selskapelighet disse siste dagene! I går kveld kom jeg jo hjem fra bursdagsfering i Vestby, og planene for grunnlovsdagen i dag, var syttendemai-lunsj hjemme hos yndlingstanten på Lilleaker i Oslo. Men før det igjen fikk jeg tilbud om å sitte på med familie tilbake til Vestby, denne gangen for å se på russetoget ettersom nevøen min er russ. Dette skulle de reise ut og se på før de dro til Lilleaker.

Innholdsrike maidager!

Kjære leser!

For en ukes tid siden sa jeg noe om en bursdag som var blitt flyttet, og at akkurat det passet ganske bra for meg fordi jeg var dårlig og dessuten skulle på et møte i borettslaget som kolliderte.

I dag derimot, ble det endelig bursdagsfeiring for den ene nevøen min i Vestby. På tide å legge kranglete PC og andre uroligheter bort litt. Det gjør seg med litt avkopling innimellom, og godt å endelig føle seg litt mer ovenpå rent helsemessig.

Kranglete PC i dag...

Kjære leser!

Planen var å ha en ganske rolig ettermiddag med skriving og blogging, men hva får jeg servert? Jo; PC'en er i ustand og forsøker å reparere seg selv! Underveis får jeg høre at noen av programfilene vil bli slettet, men heldigvis ikke personlige filer. Dermed har jeg brukt kvelden til å;

Mulig medvirkning i nytt prosjekt.

Kjære leser!

Jeg vet at jeg har antydet et nytt mulig prosjekt, men det ble litt tidlig i prosessen å gå nærmere inn på det her på bloggen der og da, men jeg skal forsøke å si litt kort om det nå. Om enn fremdeles en smule innpakket. Fra min side ser ikke dette ut til å bli et stort prosjekt, men jeg er i alle fall med, og jeg tror det er det viktigste!

En liten utfordring i borettslaget.

Jeg lovet å forsøke å gå på generalforsamlingen i borettslaget, og holde dere oppdatert, gjorde jeg ikke det da? Jo, jeg gjorde det. Og jeg kom meg dit, selv om jeg var et par minutter for sen.

Akkurat i dag passer møte bedre enn bursdag...

Helt ærlig? Jeg føler meg usikker i forhold til generalforsamlingen i borettslaget i dag. Det pleier å være veldig mange hyggelige naboer der, men det har satt seg en indre blødning et sted mellom nakke og skulder, og det kjennes ikke veldig behagelig. Satte blødermedisin i stad, selv om det var litt utenfor programmet, men det er faktisk ikke alltid man har noe valg. Da medisinen begynte å virke ble jeg litt bedre, så jeg greide i hvertfall å få gjort det jeg skulle så langt, men erfaring tilsier at dette ikke blir noen liten sak. Får se hvordan det utarter seg.

Endelig på riktig hylle!

Kjære leser!

Jeg merker det er mye som begynner å løse seg, etter at jeg fikk den personlige historien min utgitt. Jeg er ikke så frustrert lenger, og ikke lenger stadig på leting etter hvor jeg kan sende inn manus. Jeg følte det ofte som et evig jag, selv om prosessen i seg selv også var interessant og spennende på alle måter. Men man vil jo så gjerne helt i mål...

Grunnen til at det ble så veldig altoppslukende var jo det at tilbakemeldingene ofte var litt av de samme, selv om det var fra ulike forlag. Det at tilbakemeldingene var såpass gode, men at det likevel ble nei, fikk meg til å bli veldig frustrert. Til tider var det nesten litt demotiverende (selv om tilbakemeldingene var hyggelige nok), mens andre ganger ga det meg enda mer stå på-vilje.

I mål med flere delprosjekter.

Kjære leser!

Det gjorde virkelig godt at venninnetreffet, eller rettere sagt slippfesten med venninnene mine gikk så bra og at ryggen oppførte seg pent. Jeg hadde aldri trodd det etter den lange perioden med ryggproblemer, og faktisk har jeg ikke hatt vondt i ryggen de siste dagene nå etterpå heller, bare litt sliten i den innimellom, men dette ser ut til å gå aldeles i riktig retning!

Jeg er også glad for at jeg nå har fått levert fra meg de fleste frieksemplarene av boken Turen jeg aldri glemmer som jeg er medforfatter i, og som noen av mine venner skulle ha. Dette fordi de fungerte som kildepersoner i min virkelighetshistorie. Nå har jeg kun en slik bok igjen i tillegg til min egen, og den siste boken er øremerket en av venninnene mine som ikke kunne komme på lørdag, men hun får den senere. Syntes også det var så gøy at de som deltok på lørdag og som ikke kjente hverandre, så ut til å komme godt overens! Jeg har alltid syntes at sånne settinger er veldig spennende!

(Bloggposten fortsetter under bildet)

Ferieportrett av meg fra ungdomstiden.

Portrett-tegning av 
Gro Jeanette Nilsen,
sommeren 1984.

Et lite ferieminne fra fortiden! I sommerferien 1984 var jeg på sommerferie med familien i daværende Jugoslavia. Her er jeg i begynnelsen av tenårene, så det begynner å bli en stund siden :-)  Portrett-tegningen av meg fra den turen henger innrammet hjemme hos mamma i Bærum.