Hvordan finne fram i skribentjungelen?

Kjære leser!

Bloggeren Herr Kreatur foreslo for noen dager siden at jeg kanskje kunne lage et innlegg om hvordan du kan finne frem i jungelen av skrivemuligheter, skrivetips og slikt. Her er resultatet. Jeg tar også med skrivekonkurranser i dette temaet.

Hva slags bloggleser er du?

Kjære leser!

Tenkte at jeg skulle forsøke å aktivisere og utfordre bloggleserne mine litt. Noen av de registrerte følgerne mine her på bloggen min synes jeg at jeg kjenner litt nå. Men det gjelder ikke alle! (Og er du registrert, forresten?)

Det er også mange andre enn de faste følgerne som leser, i følge statistikken. Jeg spent på hva akkurat du vil svare på følgende spørsmål, ja kanskje du som jeg kjenner litt faktisk har andre svar enn jeg trodde? Altså;

Bloggkommentarer fra en som kjenner meg godt.

Jeg blir ofte imponert over alle de flotte kommentarene på bloggen min, jeg har vært inne på dette temaet før også. Her kommer en ny synsvinkel, som kanskje viser bloggen min og meg fra en litt annen kant enn den bloggleserne kjenner.

Nettarbeid, blogging og tilbakemeldinger.

I kveld kjentes det veldig godt å ta det litt med ro, etter først å ha vært ute på inspirerende forfatterforedrag i går kveld som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg, for deretter å bruke hele formiddagen i dag på å skrive referat. Først til ULFF's hovednettside, for ULFF-blogger og til sist min egen personlige blogg. Samt deling av mye av dette på Facebook og Twitter pluss øvrige sosiale medier.

Hva om jeg får et autobrev?

I en tidligere bloggpost nevnte jeg at det kommer flere spørsmål fra medlemmene i Unge Lovende Forfatteres Forening - ULFF for tiden. Det har vært en periode nå hvor jeg knapt nok greier å svare på spørsmålene før de neste kommer. Det er supergøy at medlemmene er ivrige! De det gjelder vet hva jeg snakker om. Både på mail og på interne og åpne Facebook-forum har det vært en del aktivitet. Spørsmålene som kommer på mail handler om skriving og ULFF, gjerne knyttet opp mot forlag og publisering både hos ULFF, forlag og andre steder. Jeg tenkte jeg skulle driste meg til å publisere et lite utdrag på bloggen av de svarene jeg gir på spørsmål jeg har fått om skriving og utgivelse. Det betyr imidlertid at jeg må pakke det litt inn, for å ikke avsløre for mye av identiteten til innsenderen. Spørsmålene jeg fikk har jeg fått flere ganger opp igjennom årene, så det er flere som kunne kjent seg igjen i dem. Men ja; Jeg skal legge ut svarene mine i et konkret tilfelle, altså som jeg har skrevet tilbake til, og for all del ikke medlemmets eget brev.
Grunnen til at jeg publiserer disse svarene mine, er at spørsmålene som kommer ofte er omtrent de samme. Og jeg må få presisere at dette er mine personlige svar, det kan godt hende jeg tar feil på noen områder, jeg vet heller ikke nok om emnet som er ganske stort, selv om jeg begynner å få en viss innsikt. Litt av poenget er også å forsøke å svare i plenum på ULFF-blogger i stedet for å skrive det samme til en og en.


Rett gjerne på meg hvis du mener noe er feil! Eller har du liknende erfaringer? Det følgende svaret handler mest om det å sende inn til forlag, som det jo også er stor forskjell på ut i fra om de er store eller små, om de er vanlige forlag eller om det er private forlag der man må betale litt for utgivelse;«Det at du er ung behøver absolutt ikke ha noe å si, jeg tror egentlig bare det er å prøve seg. Jeg vet om folk som har fått antatt boken sin da vedkommende var i 16-17 års-alderen. Det er nok sikkert unntaksvis, vanligvis må man arbeide i lang tid med manus for å oppnå utgivelse.

Forlagene sier som oftest, i alle fall mange av dem, at de gjerne vil at man skriver ferdig manus først, før man sender inn. Da er det lettere for dem å avgjøre, og se helheten i historien, og det skjønner jeg jo. I og med at du er ganske ung så har du også på en måte god tid (selv om du kanskje ikke synes det selv). Jeg synes absolutt ikke du bør skjule alderen din, nei. Når du sender inn til et forlag tror jeg det viktig at du er ærlig om dette. Jeg tror de gjerne vil ha oversikt over sånt. Da er det også lettere for dem å bli kjent med deg som forfatter.

Hvis du får et autobrev som du kalte det, eller masseprodusert fellesbrev med avslag behøver ikke det bety at teksten din er dårlig, men at det enten er mange som skriver om det emnet (og kanskje noen som skriver bedre om det) eller at du bare må arbeide videre med saken. Noen får mer enn autobrev, noen får veldig gode tilbakemeldinger men likevel nei takk men takk for lånet, som de ofte sier. Til spørsmålet ditt om du kan komme til å få brev om at de ikke liker teksten din, så får du nok ikke det, de vil nok pakke det litt mer inn, tror ikke noen av dem bruker ordet liker, fordi det er for direkte.Når det gjelder ditt siste spørsmål, er det det jeg sliter med og lurer på selv også; Jeg håper virkelig forlagene sier fra hvis de ikke liker ideen og uansett ikke vil utgi den, så man slipper å sende inn forgjeves flere ganger. Jeg tror løsningen er å ikke sende inn til det samme forlaget mange ganger, men å prøve et annet forlag neste gang, og heller komme tilbake til det første forlaget når det har gått lang tid og man har gjort en del endringer. Lykke til!»PS: Jeg glemte å ta med noe vesentlig i den mailen jeg skrev: Les uansett tilbakemeldinger fra forlaget grundig, spesielt hvis de har skrevet det spesielt til deg (altså ikke masseprodusert) Det kan ligge informasjon mellom linjene som du kanskje ikke får tak i med en gang. Se på hvordan de formulerer seg. Er de helt klare på at det er et avslag, eller kommer de med råd underveis og sier at du er velkommen til å prøve igjen?Mener du noe om saken? Fyr løs i kommentarfeltet, eller skriv et motinnlegg der du henviser og lenker til dette innlegget!

Inspirasjonsrik aften for skribenten.

Og da var klokken blitt alt for mye i dag også, ja. Helt utrolig at denne inspirasjonen alltid skal komme litt for sent på kvelden. Det betyr jo at jeg må sitte utover natta, det! 

Alle vet, men ingen har lest...

Da er jeg visst tilbake til normalen igjen, etter møtet med de to flotte forfatterne jeg nevnte sist :-)


Jeg har hatt noen referater å skrive som du kanskje skjønner, ettersom både min egen blogg skulle ha et, men også nettsiden til ULFF og ULFF-blogger, ettersom jeg var på forfatterforedraget sammen med skribentforeningen. Men nå er jeg i mål med akkurat det, og har startet på neste prosjekt, som har litt mer med fokusert mot bokprosjektet mitt. Som du sikkert så her tidligere, skrev jeg en oppfordring til folk om å kommentere på bloggen min for å forsøke å støtte meg moralsk på et konkret innlegg. Det er et av de aller mest leste innleggene for tiden, men det er ingen som har kommentert der enda i allefall. Jeg føler meg av og til litt som Se og Hør; Alle vet hva som skjer, men ingen innrømmer at de leser. Hm...

Jeg har lenge hatt planer om å ta kontakt med noen som er relevante for prosjektet mitt. For informasjonens skyld, og ev. sjekke faktaopplysninger. Det er dette jeg har holdt på med nå i kveld. Jeg hadde begynt å forberede det for lenge siden, men ble usikker og lot det ligge en stund. Nå har jeg gått igjennom den delen av prosjektet enda en gang, men tror jeg venter til i morgen med å sende det fra meg. Synes det virker litt dumt å sende fra seg prosjektmail midt på natten, liksom :-)

Mye spennende på litteraturfronten om dagen!

Jeg er fremdeles veldig inspirert etter helgens flotte foredrag på Oslo bokfestival! Foredragene Å skrive livet og Lunsj med redaktørene som jeg har nevnt tidligere på bloggen, var virkelig gull! Tror ikke jeg har "landet" ennå, jeg :-)

Manuset mitt har jo vært ansett som ferdig lenge, og det er egentlig ikke der det ligger, men jeg fikk noen tips og ideer til hvordan jeg burde arbeide videre, og det liker jeg! Det er jo veldig spesielt å skrive om seg selv og eget liv på den måten, og jeg har vært igjennom mye vanskelig skriving, men også en del artig skriving hvor jeg har sittet og ledd høyt for meg selv :-) Men jeg tar med meg all læring jeg kan få, jeg!

Så nå har jeg vært superivrig og gått igjennom ting i forbindelse med manuset, for å dobbeltsjekke at det jeg lærte på foredraget stemmer med manus, og gått igjennom andre ting. Og som ikke det var nok da, så tikket det inn mail

Fant navnet mitt på feil liste:-)

Nå tror jeg jammen jeg er blitt misforstått, feiltolket eller hva det nå kan være. Jeg fant nettopp mitt eget navn på en liste over SVENSKE bloggere! Hallo - jeg er norsk! Jeg er født i Norge og bor her fremdeles, har alltid gjort det. Det kan godt hende at jeg ikke har nevnt så ofte hvilket land jeg bor i, men hovedstaden Oslo er nevnt ofte på bloggen min. Ikke noe galt med nabolandet Sverige, men likevel, rett skal jo være rett. Og jeg skriver jo bloggen min på norsk, ikke sant?

Lesetips, og om et forfatterforedrag jeg har vært på.

Som jeg lovet i en annen bloggpost, skal jeg denne gangen gå litt tilbake til litteraturen igjen. De siste dagene har jeg tatt helt fri fra skrivingen. Jeg gjør det ferie er til for; har ferie. Ja vel, så har jeg delt noen foreningsrelaterte poster også da, men stort sett har jeg hatt ferie.

Så hva gjør jeg i ferien min? Som jeg nevnte i forrige bloggpost var jeg på sightseeing i nabolaget og prøvde ut nye matopplevelser fra et nytt Sushi-utsalg og en annen dag var jeg på familielag. Men jeg har ikke lagt litteraturen helt på hyllen.

Lesetips: Brev til en ung forfatter.

For en stund siden kjøpte jeg boken Brev til en ung forfatter. Boken er skrevet av Mario Vargas Llosa, og utgitt på Gyldendal, 2009.

Novelle: Manus på reise.

Manuskript innpakket, klar for reise.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Siden jeg ikke har vært her på noen dager, tenkte jeg at du skulle få titte på den nyeste novellen min. Den ble skrevet i en sen nattetime i går, og jeg følte meg veldig kallet til å gjøre den ferdig før jeg tok kvelden. Kopiering uten tillatelse er selvfølgelig ikke tillatt;

Manus på reise
Novelle av Gro Jeanette Nilsen

Det er så fryktelig mørkt og kaldt her… Selv om jeg ikke ser noe, vet jeg at rundt meg ligger massevis av pakker. Noen i gråpapir, noen i typisk Bokklubb-innpakning med logo på, andre i større esker fra PC-firmaer og postordre, og så noen konvolutter.

Jeg tror vi må ligge på et lager eller noe, kanskje i en kjeller, det er umulig å si. Nå durer det i allefall ikke lenger. Tidligere var det veldig mange rare bylyder, da ble vi fraktet i en stor postbil hit. Jeg ville heller vært hos hun som jeg bodde hos, hun som til slutt pakket meg inn i gråpapir og skrev noe utenpå.

Jeg fikk et navn også. Hun kalte meg Manus. «Manuset mitt», sa hun om meg. Det likte jeg. Og jeg hadde ikke noe lyst til å flytte. Hvorfor måtte jeg det, når vi hadde det så fint? Ettersom hun satt ved PC-en sin og printet ut ny tekst stadig vekk, vokste jeg og ble ganske stor. Men hun måtte stadig tilbake i teksten og rette på ting hun mente kunne vært skrevet bedre. Men det var hennes feil, ikke min! Det vil jeg ikke ha på meg altså.

Spennende å prøve en ny frisør!

I dag var det på tide å avlegge frisøren et besøk. Med planer om å overvære forfatterforedrag av Tove Nilsen i morgen, familiesammenkomst søndag og deretter to kvelders skrivekurs på Litteraturhuset; jo, det kunne smake med en hårklipp.Eller...?

Joda, jeg fikk det til omsider, men min vante frisør var opptatt, så jeg fant en annen, denne gangen i hvert fall. Vanligvis kan jeg utsette frisøren noen dager, men denne gangen er jeg opptatt i flere dager fremover, og det var et poeng for meg å ta en tur til frisøren før alle de tingene jeg skal være med på i nærmeste fremtid!

Turen gikk til Manglerud-senteret. Overrasket?Kanskje ikke. Manglerud-senteret kjenner jeg godt, Når min vante frisør ikke er ledig, er det jo spennende å avlegge et besøk hos en helt ny frisør, og se verden fra – kanskje – en ny vinkel?!

Så - det er bare å innrømme det; Jeg har nå et luksusproblem; Jeg trives godt med min gamle frisør. Samtidig var det spennende å prøve noe nytt, og hun nye jeg traff var veldig hyggelig og flink. Og ja, hun tok gjerne noen bilder av hårklippen med mitt mobilkamera. Det var forresten veldig gøy at jeg fikk så mange likes på Facebook etter at jeg la ut dette bildet :-)


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Litterære spørsmål.

Disse litterære spørsmålene fant jeg hos Fivrelden, og tenkte jeg skulle prøve å svare så godt jeg kan. Du som leser må gjerne besvare spørsmålene du også på bloggen min, eller du kan kopiere dem over til din egen blogg og svare på spørsmålene der. Dersom du gjør sistnevnte, må du gjerne nevne hvor du har funnet den, dvs. lenke til bloggen min. På samme måten som jeg har gjort det her.

Mediaoppmerksomhet for sorgdiktet "Tusen tårer".

Som det går frem av forrige blogginnlegg, er det tydeligvis mange av avisene som har publisert enten hele eller deler av diktet mitt "Tusen tårer". Jeg synes det er utrolig hyggelig at de gjør det, men dette har også vært litt slitsomme dager. Kort oppsummert har jeg lest mye nettaviser, fått mange kommentarer herfra og derfra, oppdatert det forrige blogginnlegget for n’te gang, ettersom jeg stadig fant flere avisartikler med diktet mitt "Tusen tårer", eller utdrag fra diktet mitt. I tillegg til at jeg har vært litt usikker angående hvordan jeg skulle forholde meg til saken.

Inspirasjon til mot, men ikke overmot.

Nei da, jeg har ikke glemt hva jeg lovet leserne mine i forrige innlegg. Jeg var kanskje litt rask i går med å si at jeg er blitt litt modigere, men det gjelder jo ikke i alle ting eller situasjoner. Jeg har noen situasjoner, relasjoner eller temaer om du vil, som slett ikke går knirkefritt, på langt nær. Men en del av det har jeg fått bearbeidet mye bedre og bygget opp selvtilliten.

Jeg nevnte dette med mot, og inspirasjon til mot. Men mot, det innebærer ikke overmot. Det gjelder nok å finne en egen balanse på det der. En av de som har inspirert meg litt til å forsøke å ikke ta allting så høytidelig, og prøve å smile litt av enkelte episoder er min venninne Grete. Jeg ble opprinnelig kjent med Grete i 2008 i foreningssammenheng. Men fra den dagen var vi på nett gitt, ja ganske bokstavelig også, og spesielt da de sosiale mediene tok av for alvor. Grete har blogget i mange år, jeg er totalt nybegynner på dette i forhold til henne. Men det jeg skulle si, er at hun ofte gir seg selv ganske frie tøyler i blogginnleggene sine, og også i språket. Jeg er ikke alltid enig i alt hun skriver, på langt nær, men hennes mot til å publisere ser ut til å være ganske stort.

Og til slutt vil jeg få lov til å nevne den koselige blå boken Grete ga ut i 2006; "Tråkk ikke hunden på hårene".

Stå på, Grete! :-)



(Bildet ble tatt da jeg var på ferie i Nord-Norge i juli 2013.)

-----------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Opprydding i manusbunkene.

Ikke alt ved det å skrive bok er rosenrødt. Hvis du er like nostalgisk og glad i minner, redd for å kaste noe viktig, sånn som meg, ja da skjønner du kanskje hva jeg vil fram til.

Forlagene tør ikke å satse.

Gode tilbakemeldinger, tross alt!

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til det. Men jeg synes det er litt vanskelig. Det er derfor tredje gang jeg begynner på dette innlegget. Vil helst ikke verken røpe for mye eller lage problemer for meg selv. Ikke for andre heller. Dette blogginnlegget handler om boken min. Boken. Ikke en av dem, jeg skriver jo på to bøker, men DEN boken. Den som betyr mest. Den som jeg gjerne vil ha ut nå. Helst i går.

Jeg kan faktisk ikke helt bestemme meg for om jeg skal være skuffet eller enda mer inspirert. Jeg har mottatt tilbakemeldinger på bokprosjektet mitt om det å leve med alvorlig blødersykdom, fra forlag rundt omkring, tilbakemeldinger som ofte er både hyggelige og gjerne litt mer enn "Takk for interessen". Det kommer, tro det eller ei, mange veldig gode tilbakemeldinger. Selv om svaret koker ned til "Nei takk, men takk for at vi fikk lese", så har enkelte av forlagene virkelig tatt seg tid. Flere av dem kommenterer prosjektet mitt sånn at jeg ser at manuset er lest nøye og vurdert. Som vi kan se for eksempel av dette utdraget, som et av de store forlagene skrev 4. februar i år;

Litterære skatter, eller "En liten gåva..."

Litterære skatter og andre ting, kan tydeligvis dukke opp der man minst venter dem! Et sted jeg bodde for en del år siden, fant jeg en stor bunke med bøker på papircontaineren utenfor blokken. Det var tydelig at romanene skulle kastes til tross for at de så helt fine ut, men vedkommende hadde nok lagt bøkene der i håp om at kanskje noen ville ha dem. Jeg forsynte meg med noen av dem, og andre naboer gjorde det samme.

En annen gang var jeg på loppemarked, og kjøpte noen billige bøker der. Den ene boken var skrevet av Unni Lindell, men det jeg ikke fant ut før jeg kom hjem, var at boken i tillegg var signert av forfatteren.

Jeg har tidligere nevnt at jeg leide en leilighet møblert av daværende "Institutt for blødere" på Vestli. Jeg skulle skifte ut en gammel reol som hadde stått der siden tidenes morgen, eller i allefall siden før jeg flyttet inn. Jeg hadde allerede bodd i leiligheten i flere år. Bak reolen fant jeg et treskilt, hvor det sto på svensk: "En liten gåva, er bettre enn et stort løfte."

Jeg har funnet mye annet rart også i tidligere år, men nå var det først og fremst de litterære skattene jeg tenkte å nevne. Her ser du treskiltet mitt. Litt dårlig foto, men jeg setter det inn likevel..

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Fra skrivegruppe til bokutgivelse!

Juleboken "Desember",  utgitt av
Unge Lovende Forfatteres Forening
(ULFF).
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

De som kjenner meg godt, vet at jeg alltid har et par-tre større prosjekter på gang. Et av dem kjenner du kanskje. Det er et langtidsprosjekt, skribentforeningen ULFF – Unge Lovende Forfatteres Forening. ULFF ble etablert i oktober 2001. Vi er inne i 12. året - og jeg trives fortsatt!

Men kronisk sykdom krever sitt, og opp gjennom livet er jeg godt vant med at jeg er nødt til å ta hensyn til helsa før jeg så mye som tenker på noe annet. Derfor kan jeg i perioder være super-ivrig i teorien, men ikke greie å komme helt i mål med planene så raskt som jeg hadde tenkt.Etter at det alt for aktive førskolelæreryrket og jobb i barnehage ble lagt på hyllen for mange år siden, ble jeg forsøkt omskolert, før jeg ble uføretrygdet. Helsen min ble faktisk veldig mye bedre etter at jeg kunne drive med det jeg orket hjemmefra, og ta en hvil innimellom når jeg trenger det. Og det gjør jeg, stadig vekk. Hemmeligheten er jo som jeg var inne på, at prosjektet ULFF kan jeg drive med når jeg er i stand til det, er jeg syk så får oppdatering av nettside eller planlegging av et møte vente til i morgen.