Kjøpt meg kopp fra stiftelsen Sykehusbarn.

Koppen jeg bestilte fra
"Sykehusbarn".

Helt ærlig, jeg satt her i går og forberedte et ganske personlig innlegg på bloggen min, men feiget ut. Det var tvilen som inntraff som gjorde at jeg ikke publiserte noe her i går kveld. Fant ut at det kanskje ikke skulle publiseres, i alle fall ikke ennå. Tror jeg må gå et par runder i tenkeboksen, eller i korrekturboksen, før jeg gjør noe mer med det. Kanskje det er flere enn meg som av og til lurer på om det de skriver tåler dagens lys?

Omtale av bloggen og bokskrivingen min på nettstedet Helsesenteret!

Gro Jeanette Nilsen skriver bok
om oppvekst med blødersykdom.
(Fra nettstedet Helsesenteret.)

I dag kom artikkelen Skriver bok om oppvekst med blødersykdom, der også bloggen min ble nevnt på nettstedet Helsesenteret! Og vet du hva? Jeg synes faktisk den artikkelen ble veldig bra! De ville ha forslag til ting de kunne skrive om, jeg fortalte om bloggen og bokskrivingen, og vips så ville de skrive om meg :-) Veldig hyggelig, da!

Litt skummelt å publisere utdrag.

Vet du hva? Jeg skal være ærlig med deg.
Jeg brukte lang tid nå nettopp på et blogginnlegg om en litt i overkant personlig opplevelse fra barndommen i forbindelse med sykdom. Jeg brukte ikke lang tid på å skrive det, men å vurdere om jeg skulle legge det ut på bloggen eller ikke. Jeg gikk mange runder i meg selv, for utdrag fra bokmanus er egentlig litt skummelt. Ting som skal i bok skal man være forsiktig med å legge ut på internett, har jeg hørt.

Våge å ta hensyn til egen helse!

Det er flere ting som gjør at jeg jevnt over føler at jeg har en litt bedre helse enn tidligere, utover det med forebyggende medisinering, som jeg har vært inne på før.

For flere år siden syntes jeg for eksempel at det var litt småflaut å si at jeg har hjemmehjelp halvannen time annenhver uke, og har hatt det i flere år. Men hva er galt med det, egentlig? Med kronisk sykdom og vondt i ledd og muskulatur samt mye medisinering er det ikke alltid så lett å få gjort ting. Noe gjør jeg jo, jeg rydder, og spesielt prøver jeg å rydde litt ekstra kvelden før hjemmehjelpen kommer, sånn at hun får gjort det hun skal!

Minne fra barnehagedagene - dette er lenge siden!

En gang i tiden begynte jeg å skrive. Det er lenge siden, det! Sånn føles det, i alle fall! Bildet her er tatt i barnehagen jeg gikk i på Linderud i Oslo, da familien bodde i Eric Mogensøns vei på Veitvet. Linderud barnehage ble senere omdøpt til Sisiktoppen barnehage, og er fremdeles lokalisert i Statsråd Mathiesents vei.

Jeg er fire eller fem år gammel her. Jeg tenker nok at jeg sitter og tegner, men vi kan vel late som jeg skriver? Det passer liksom litt bedre til tema for bloggen min? Kan vi kanskje si at det var dette som var opptakten til skriveinteressen min?

Jeg synes ofte det er artig med svart/hvitt-bilder. Spesielt kan jeg trekke et lettelsens sukk her, for jeg tenker med gru på hvilke farger jeg virkelig hadde på meg. Genseren er lysegrønn, med en knall rød kjole over! Hjelp. Hurra for sort/hvitt-bilder!

Støttet Sykehusklovnene i år også!

I dag kom den nye kalenderen jeg hadde bestilt fra Sykehusklovnene i postkassen! Samme bordkalenderformat som i fjor, bare at nå er det postkort bak på hver side.

Jeg synes det er hyggelig å kunne kjøpe en kalender ved å støtte en god sak som jeg er personlig engasjert i. Denne saken støtter jeg med glede. Jeg vet godt ha det vil si å være barn og ligge mye på sykehus!

Bare helsesjekk, ingen fare!

Blodsykdommer, venterom. Bildet er lånt
fra min egen bloggpost i fjor...

Først må jeg jo bare takke for alle bekymringsmeldingene på Facebook i dag, da jeg sjekket inn der da jeg var innom Rikshospitalet og Senter for sjeldne diagnoser ... Veldig hyggelig med så mange meldinger, men det var ikke meningen å skremme noen, altså. Det var en helt vanlig årlig helsesjekk som jeg må gå på, og som jeg har vært på så lenge jeg har vært med i det systemet med hjemmetransfusjon, det vil si fra ca. ti års-alderen på 80-tallet. Jeg skrev om denne helsekontrollen i fjor på denne tiden også. Det er en del av avtalen jeg har, siden jeg er så heldig å få være med på den ordningen.

Stor utvikling på medisinfronten, men sykdommen er jo der.

Jeg kom tilfeldigvis over en ny artikkel, som handlet om blødersykdom og hvordan de som vokser opp med sykdommen i dag ikke er like syke som oss med blødersykdom som vokste opp på sytti og åtti-tallet. Eller enda tidligere. Dette fordi medisinene som brukes i dag er betraktelig bedre enn i min barndoms- og ungdomstid.

Det er min nåværende tilsynslege på Senter for sjeldne diagnoser som er intervjuet i artikkelen. Dette er ikke den legen jeg har nevnt tidligere og som var tilsynslegen min under oppveksten min, men den legen som tok over etter ham. Artikkelen Fremskritt i forskningen om blødersykdom er tydeligvis publisert i dag, på nettstedet Kroniske sykdommer.

Barndommens Lucia-feiring - og dagens.

Fra Lucia-feiring i
barndomshjemmet :-)

Som jeg har nevnt en gang før, har Lucia-dagen 13. desember alltid vært spesiell i vår familie.

I dag feiret vi dagen, som også er mammas bursdag, hjemme hos henne i Bærum, med middag og kaffe etterpå. Veldig koselig! Det var den bursdagen jeg nevnte sist at jeg skulle i.

Men så kan jeg ikke dy meg da, men har funnet et bilde fra barndomstiden, hjemme i barndomshjemmet i Høymyrveien på Bjerkås. Tenker jeg er omtrent ni år på dette bildet. Min søster og jeg feirer her Lucia med glitter i håret, lys og det hele.

Diktene mine som ble utgitt i boken Livsglede.

Noen av Gro Jeanettes dikt ble
utgitt i boken Livsglede!

Som du kanskje husker, fortalte jeg at to av diktene mine ble utgitt i boken Livsglede av Lise Askvik. Det var kjempeartig, resultatet ble bra, og begge diktene var pent satt opp. Men jeg tror ikke jeg husket å fortelle deg hvilke dikt det gjaldt. Felles for begge diktene er at det er en stund siden de ble skrevet, flere år faktisk!

Det ene diktet, som er så langt at det faktisk fyller en hel side i Lises bok, ble skrevet i 2005, og det er snart ti år siden! Det heter Når fire blir tre, og handler om en vennegjeng på fire barn, hvorav den ene dør og de andre blir tilbake. Diktet går på rim, men er nesten som en liten novelle egentlig. Diktets tema er både vennskap, sorg og ulykke.

Har lagt hele sjelen i arbeidet med feil bokmanus. Sier de.

Kjære leser!

 Jeg satte veldig pris på boken som nettopp utga et par av diktene mine, som jeg fortalte om sist. Hurra for Livsglede! Og det var jo veldig gøy med all responsen jeg fikk på sosiale medier! Jeg har brukt litt tid nå, på å oppdatere litt om dette på nettet!

Minne om en av de som reddet skoletiden.

Bloggeren Christine Otterstad, som jeg fortalte om i innlegget mitt Bloggkurs med Otters, skriver i sitt blogginnlegg Den ene om den ene læreren som huskes resten av livet. Jeg kjenner meg veldig igjen, og inspireres til å dra det videre inn på min egen blogg, selv om det kun er en del av innlegget til Otters jeg henviser til akkurat nå.

Egentlig hadde jeg ikke planer om å si noe om dette på bloggen min. Både fordi temaet er så grundig omtalt i bokprosjektet mitt, men også fordi det tilhører fortiden. Jeg vil likevel kommentere saken. Fordi dette betydde mye for meg den gangen, og gjør det fremdeles.

Gamle akillesproblemer krever spesialsko!

I dag har jeg vært en tur hos Ortopediteknikk avdeling Ryen. Har jeg noen gang fortalt bloggen at jeg ble operert i begge akillessenene mine da jeg var ti år gammel? Dette fordi jeg var tågjenger på grunn av store blødninger. Det er mulig det bare er bokmanuset mitt som har fått den historien.

Hyttebokprosjekt og nostalgi.

Hyttebok digitalisert,
og deretter printet ut.
Anbefales!

Jeg sitter for tiden og fullfører del to av et prosjekt for familien. Det består i å skanne to hyttebøker. Den første gjorde jeg ferdig for en tid siden, den andre holder jeg på med nå. Det blir mye skanning og redigering, men jeg leser litt innimellom også. Jeg skrev litt om prosjektet i en tidligere bloggpost; Familielag, julekalendere og hyttebøker.

Hyggelig å henge ut flagget 1. mai.

Kalenderen viser 1. mai, og flagget er hengt ut på verandaen. Jeg synes det er en hyggelig tradisjon å flagge den dagen. Og spesielt er det flott med flagg i et så nydelig vær som vi har i dag, selv om det kanskje er litt kjølig. Vi er også kommet til den måneden da jeg veldig usikker og famlende begynte å blogge i fjor, selv om det var litt lenger uti måneden.

1. mai fra min barndomstid og oppvekst huskes først og fremst som

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.

Tusen takk for inspirasjon og støtte!

Jeg tenkte at nå. NÅ har jeg virkelig lyst til å si litt om noen av mine inspirasjonskilder for tiden. De er der ute, og i det siste har jeg mottatt flere forslag til hvordan å komme videre i bokprosessen. Det er en stor prosess som krever mye av meg, og det er mange nederlag med alle de forlagene som forsøker å løfte meg opp litt ved å si at jeg skriver bra, men som likevel ikke tør å påta seg å utgi bok om en sykdom de knapt har hørt om. Og avslutter med å ønske lykke til videre. Jo, takk for det, men hva nå, liksom...

Kjøpt kalender fra Sykehusklovnene!

Jeg har kjøpt kalender fra Sykehusklovnene.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Joda, jeg vet jeg lovet å komme tilbake til saken jeg skrev om sist, måtte bare vente på at postmannen skulle finne riktig postkasse først. Jeg har tenkt en stund nå at Sykehusklovnene virket som et fint prosjekt.

Jeg lå mye på sykehus selv som barn - alt for mye! Og jeg tenker at det er flott at de har satt i gang et prosjekt for å muntre opp barn på sykehus! Hvorfor hadde vi ikke slikt før i tiden?! Vi hadde riktignok sykehuslærer og bibliotekar, men klovner er sikkert morsomt og underholdende for de som er pasienter på barneavdelingen i dag!

Jeg kom over en kalenderannonse, og du som leste min forrige post vet jo at jeg i grunnen hadde en kalender for lite. Så da bestilte jeg meg en sånn en. Det var en bordkalender da, vanligvis har jeg sånne som henger, men jeg har plass på skrivebordet mitt til det. Og den andre jeg hadde fra før, flyttet jeg bare inn på kjøkkenet. Ja, og så er jo temaet ganske interessant sett i forhold til mitt eget bokprosjekt også da, det er også en viktig brikke i puslespillet her. Og det gikk superraskt å bestille. Jeg sendte bare en mail til Sykehusklovnene, og hadde kalenderen i postkassen etter et par dager!

På bildet ser du resultatet om enn noe dårlig fotokvalitet, etter at jeg hadde satt opp kalenderen. Dagens lille tips, kan anbefales:-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Tok kontakt med viktig kilde!

Som jeg sa i forrige innlegg helt på slutten, så har jeg vært i kontakt med folk og steder som har hatt stor betydning for meg tidligere i livet. Flere har jeg hatt kontakt med lenge altså. Men det aller siste er at jeg tok kontakt med XX og fått så mye informasjon at jeg må omskrive flere kapitler i boken min! Hjelp, hva har jeg gjort?
Vel, dette er i allefall utrolig spennende! Jeg har fått greie på ting jeg ikke ante noe særlig om, og har hatt litt vanskelig for å svelge det hele! Jeg tenker i mitt stille sinn at det var godt at boken min ikke allerede var utgitt, ettersom jeg fikk en del viktig informasjon. Men nå må jeg nesten avslutte her og ta kvelden. Vi høres!

Gratulerer med dagen, til verdens beste mamma!

I går, på Lucia-dagen, fylte min kjære mamma 70 år. Jeg skal ikke si så mye om bursdagen, men på en blogg om mitt liv med kronisk sykdom synes hun ganske vesentlig, ettersom hun har vært en fast klippe i livet mitt bestandig. Det er ikke lite hun har blitt dratt med på når det gjelder både planlagte og mindre planlagte sykehusbesøk! Som eksempel kan nevnes alt fra operasjoner, nyreblødninger og akutte lungeproblemer, for ikke å snakke om hjerneblødningen jeg hadde som toåring! Og enda er dette kun toppen av isfjellet, ettersom fast medisinering, sykehusbesøk og smerter som sagt har fulgt meg hele livet.