Utdrag fra manus: Bursdag på sykehus.

Kjære leser! Her kommer igjen et lite innblikk i bokmanuset mitt. Den ene bursdagen i oppveksten må jeg tilbringe på det gamle Rikshospitalet.

Det er selvsagt mange andre enn meg som har opplevd å feire bursdag på sykehus. Men det er likevel en spesiell opplevelse. Vi skriver februar 1983 og jeg fyller tretten år.


I frykt for å bli kopiert, hvilket selvsagt ikke er tillatt, kan jeg ikke ta med hele saken, bare et utdrag. Jeg har på forhånd sikret teksten i alle bauer og kanter for å kunne bevise at den er min;

Det går helt greit :-) Eller?

Ups! Denne artikkelen jeg tilfeldigvis fant nå nettopp; Derfor bør du slutte å si «det går bra» når du ikke mener det, på nettsidene til Side2 har et poeng, altså. Jeg er nok en av de som synder litt her.

Rampestreker på sykehuset!

Utdrag fra dagboken min.
(Foto: Privat.)

Kjære leser!

Håper at du har det bra i det flotte sommerværet vi har for tiden!

Et av de populære innleggene på bloggen min, er innlegget om dagboken min fra oppveksten. Hm... Veldig hyggelig, det da!

Men da kan jeg jo bare fortsette, og legge ut et oppfølgingsinnlegg, også det med dagboken som tema. Denne gangen blir det et lite avsnittsutdrag fra dagboken, om ting som er relevant i forhold til egen sykdomsproblematikk fra barndommen, som sykehusbarn på det gamle Rikshospitalet.  Og nei, det er ikke alltid like kjedelig og trist på sykehus!

Utdrag fra bokmanus om å leve med blødersykdom.

Jeg får innimellom noen spørsmål fra folk som kunne tenke seg å lese bokmanuset om oppveksten min med å leve med sjelden blødersykdom. De meldingene kommer som regel fra venner og bekjente via sosiale medier, og jeg har hittil svart nei. Grunnen er at det føles litt skummelt når boken ikke er utgitt ennå. Det er selvsagt kjempehyggelig at de har lyst til å lese altså, egentlig kan jo det være en stor ressurs for meg! Det er bare det at jeg er litt usikker på å vise frem manus i sin helhet på den måten.

Jeg tenker likevel at jeg skal legge ut noen utdrag på bloggen min, det er stort sett utdrag som er veldig personlige og derfor ikke kan kopieres/stjeles av andre uten at det er lett å gjennomskue. Og jeg har selvsagt sikret teksten og kan bevise at den er min, om noen skulle forsøke seg på kopiering! Men husk at dette er utdrag, da. Løsrevet fra helheten i manuskriptet. Man skjønner ofte ting bedre når man leser alt sammen. Dette utdraget er fra min tidligste barndom, da jeg var nyfødt, på Stavanger sykehus;

Videoklipp fra besøk på Pilestredet Park.

Som jeg fortalte i en tidligere bloggpost, var jeg for litt siden på besøk hos en bekjent som bor på det gamle sykehusområdet til Rikshospitalet i Pilestredet Park i Oslo. Det var som sagt veldig interessant å se hvordan det var blitt der.

Det ble filmet med mobilkamera rundt på området der, men det var det ikke meg som gjorde altså. Det skal jeg ikke skyte på meg, jeg er mest komfortabel med vanlig fotografering, jeg. Det var en av de jeg var der sammen med som filmet. Videoklippet ser du her;

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Besøkte privat leilighet på det gamle Rikshospitalet!

Gro Jeanette er tilbake i gamle trakter,
ved det gamle Rikshospitalet i Oslo.
(Foto: Privat.)

I dag har jeg endelig vært der :-) Dette har jeg gledet meg litt til å fortelle om på bloggen min!

Som jeg antydet for flere måneder siden, er det noe ved bostedet til en av dem jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg, som vekket interessen i meg. Poenget er at hun bor i en leilighet som faktisk ligger på det gamle Rikshospitalet i Oslo! Veldig spesielt ja, men interessant historisk, når det gjelder min livslange sykehushistorie der veldig mye av den jo handler om akkurat det sykehuset! Jeg var jo ut og inn av det sykehuset støtt i hele oppveksten, helt fra familien flyttet til Oslo fra Stavanger da jeg var to og et halvt år gammel, og Stavanger sykehus sendte meg dit for videre oppfølging. Og dette er i hvertfall godt tema til bloggen min, så dette kunne jeg ikke gå glipp av!

Skribentvenner og inspirasjon i ungdomstiden.

En liten sniktitt inn i det aller helligste; bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom, Vi er her kommet omtrent til ungdomstiden, og jeg omtaler også et par av mine venninner her:

Medbrakt PC på sykehus og rehabilitering.

Fint med bærbar PC på
sykehus og rehabilitering!

Bloggeren Herr Kreatur, sa noe i et av sine blogginnlegg som ga meg en ide' til et nytt blogginnlegg. Han sa noe om PC og Laptop, og det skal jeg også gjøre.

I 2009, da jeg skulle opereres i ankelen på Rikshospitalet og reise på Cato-senteret til opptrening kort tid etterpå, kjøpte jeg en Laptop. Eller rettere sagt, det var et familiemedlem som tok seg av den biten og handlet for meg. Etter mitt sykehusopphold skulle jeg være en hel måned til opptrening på Cato-senteret, og der trengte jeg absolutt en Laptop. Jeg hadde vært der en gang tidligere, og visste det fantes en felles-PC som alle kunne bruke. Flott det altså, men det resulterte i konstant kø. Derfor Laptop.

Klubben – en nostalgisk tidsreise.

Tenkte jeg skulle være en smule nostalgisk og fortelle deg om klubben. «Klubben» var i virkeligheten ikke en eneste klubb, men mange forskjellige, som jeg arrangerte i min barne-og ungdomstid.

Kjøpt meg kopp fra stiftelsen Sykehusbarn.

Koppen jeg bestilte fra
"Sykehusbarn".

Helt ærlig, jeg satt her i går og forberedte et ganske personlig innlegg på bloggen min, men feiget ut. Det var tvilen som inntraff som gjorde at jeg ikke publiserte noe her i går kveld. Fant ut at det kanskje ikke skulle publiseres, i alle fall ikke ennå. Tror jeg må gå et par runder i tenkeboksen, eller i korrekturboksen, før jeg gjør noe mer med det. Kanskje det er flere enn meg som av og til lurer på om det de skriver tåler dagens lys?

Oppdatering på antisjokoladeprosjektet mitt...

For en stund siden fortalte jeg at jeg vurderte å prøve meg på et antisjokoladeprosjekt. Vel, eh... Tanken var god den, og jeg prøver hardt og innbitt. Som jeg også fortalte, så kom jeg til å forsøke, men kunne ikke love de helt store resultatene.

Støttet Sykehusklovnene i år også!

I dag kom den nye kalenderen jeg hadde bestilt fra Sykehusklovnene i postkassen! Samme bordkalenderformat som i fjor, bare at nå er det postkort bak på hver side.

Jeg synes det er hyggelig å kunne kjøpe en kalender ved å støtte en god sak som jeg er personlig engasjert i. Denne saken støtter jeg med glede. Jeg vet godt ha det vil si å være barn og ligge mye på sykehus!

Bare helsesjekk, ingen fare!

Blodsykdommer, venterom. Bildet er lånt
fra min egen bloggpost i fjor...

Først må jeg jo bare takke for alle bekymringsmeldingene på Facebook i dag, da jeg sjekket inn der da jeg var innom Rikshospitalet og Senter for sjeldne diagnoser ... Veldig hyggelig med så mange meldinger, men det var ikke meningen å skremme noen, altså. Det var en helt vanlig årlig helsesjekk som jeg må gå på, og som jeg har vært på så lenge jeg har vært med i det systemet med hjemmetransfusjon, det vil si fra ca. ti års-alderen på 80-tallet. Jeg skrev om denne helsekontrollen i fjor på denne tiden også. Det er en del av avtalen jeg har, siden jeg er så heldig å få være med på den ordningen.

Julens lille medisintabbe.

Nei og nei og nei, Gro Jeanette, sånne sjanser må du ikke ta igjen. Eh... Følte veldig for å la være å dele denne saken til alt var i orden igjen.Det har jo vært en fin juleferie, har det ikke det da? Imidlertid gjorde jeg en liten feil like før jul som kanskje ikke var helt bra.


Før ferier er det viktig å sjekke beholdningen av viktige medisiner, sånn at man vet at man ikke går tom i løpet av en ellers så hyggelig ferie. Vel, det var der jeg bommet. Husket det litt sent, og fant deretter ut at jaja, det holder nok akkurat.

Stor utvikling på medisinfronten, men sykdommen er jo der.

Jeg kom tilfeldigvis over en ny artikkel, som handlet om blødersykdom og hvordan de som vokser opp med sykdommen i dag ikke er like syke som oss med blødersykdom som vokste opp på sytti og åtti-tallet. Eller enda tidligere. Dette fordi medisinene som brukes i dag er betraktelig bedre enn i min barndoms- og ungdomstid.

Det er min nåværende tilsynslege på Senter for sjeldne diagnoser som er intervjuet i artikkelen. Dette er ikke den legen jeg har nevnt tidligere og som var tilsynslegen min under oppveksten min, men den legen som tok over etter ham. Artikkelen Fremskritt i forskningen om blødersykdom er tydeligvis publisert i dag, på nettstedet Kroniske sykdommer.

En annenslags julegjest.

Et blogginnlegg som SykepleierAnn publiserte lille julaften i år, inspirerte meg til å si noe om det å tilbringe tid på sykehus i julen, jeg også. Jeg har vært inne på temaet før, men likevel.

SykepleierAnn fortalte at hun skulle jobbe på julaften, noe jeg synes er veldig flott. Selvsagt kan man si at det hører med til jobben hennes, men uansett synes jeg det er flott å se hvordan helsepersonell står på og gjør spesielt julaften både levelig og faktisk minnerik for pasienter og pårørende.

Hvilken følelse fremkaller dette novelleutdraget?

Juleboken Desember
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Jeg tenkte jeg skulle dele en smakebit fra en av mine julenoveller. Den ble utgitt i bok i 2010, og jeg har nok fortalt om den før. Men akkurat dette miljøet er noe jeg kjenner meg godt igjen i. Forsøk å finne frem til en følelse ut i fra bare dette lille utdraget. Det gjør ikke noe at du ikke kjenner resten av novellen.
Hvilken følelse sitter du igjen med?

"Døren blir forsiktig åpnet av en sykepleier;
- Nå må dere sove, jenter!

Det kan hun si. Det er vel ikke lett å få sove vel, når man akkurat har fått en venninne som ligger i nabosenga, er omtrent like gammel, samtidig som man har litt vondt og tenker på at det snart er julaften!

Håpløs medisinering.

Fy, for en guffen kveld! Ja, Virkelig! Jeg tror ikke jeg har klagd så mye på bloggen over uvillige blodårer og vonde transfusjoner altså, som regel går det greit med stikkingen. Ok, så må jeg kanskje stikke om igjen et par ganger fordi jeg bommer på blodåren, men i dag var det helt umulig. Har brukt ørten nåler, teller opp åtte-ni stykker etter i dag, og har et stort blåmerke på den åren jeg vanligvis pleier å bruke, fordi jeg har prøvd for mange ganger. Æsj! Eller kanskje mer Au.

Ferien da hukommelsen forsvant.

Jeg leste akkurat en bloggpost skrevet av en bloggvenn, som handlet om korridorpasienter. Nå er bloggeren Ann sykepleier, så hun ser sykehusverdenen fra en helt annen side enn det jeg gjør som pasient. Men temaet hun nevner i bloggposten Korridorpasienter til besvær inspirerte meg også til å si noe om dette med korridorpasienter. Ann skriver i det aktuelle blogginnlegget sitt, om dette med at det kan være dårlig plass, lite privatliv, lite sunt i henhold til brannsikkerheten og så videre. Jeg er enig i alt dette. Selvfølgelig. Det jeg likevel har lyst til å si noe om er det å være virkelig syk og måtte ligge på gangen.

Flott debattbidrag fra Lise som tør å slå i bordet!

Etter å ha sett Debatten på NRK1 nå i kveld, der de diskuterte på direkten hvor mye et menneskeliv er verdt når det gjelder det å få livsnødvendige medisiner og medisinsk hjelp, ble jeg bare enda mer imponert over Lise Askvik og hvor flink hun er til å snakke for seg.

Det som ble diskutert i dag er en både interessant og viktig debatt, og ikke minst handler det om de som representerer de kroniske og alvorlige sykdommene, som jeg selv gjør. Nå var jo ikke blødersykdom nevnt, men det var snakk om de dyre medisinene som ikke gjelder så veldig mange, og her følte jeg meg truffet ja.