Meldt meg på Damenes Helg!

Jeg har de siste årene deltatt på Damenes Helg. Dette er et arrangement i regi av Foreningen for blødere i Norge (FBIN), og arrangeres en helg i året, vanligvis i april. Så langt har arrangementet foregått på Hankø Fjordhotell og Spa, jeg har fortalt om dette i tidligere blogginnlegg.

Familiemiddag, frisørtime og toalettpapiraksjon!

Som antydet i forrige blogginnlegg var jeg på familiepåskemiddag hjemme hos mamma i går. God mat og koselig selskap! Jeg fikk til og med påskeblomster av søster'n med familie, da de var innom her og jeg satt på med dem utover. Selv hadde jeg forberedt påskeegg til nevøene, det så ut som det falt i smak!

I dag har jeg avlagt frisøren et besøk. Er ganske fornøyd! Frisørtime stiller tross alt i kategorien helse og velvære, så dette er absolutt noe å tenke på litt oftere enn det jeg gjør.

Innesnødd...!

Jo da, jeg hørte rykter om at det skulle komme snø. Nå som vi alle hadde funnet frem lave sko og tynnere yttertøy. Men at det skulle bli fullstendig snøkaos hadde vi kanskje ikke ventet. Selv hadde jeg en avtale på bilverkstedet igjen. Jeg måtte tilbake etter at bilen min ikke ble helt godkjent i EU-kontrollen for noen dager siden. Det var imidlertid ikke før midt på dagen jeg hadde avtale, da. Jeg skulle vel komme meg av gårde, så mye snø kunne det da ikke bli?

Det har blitt mye skriving de siste årene!

Ja vel, så er jeg faktisk ferdig med selve skrivearbeidet når det gjelder boken om oppveksten min. Men hvordan var det å skrive den, egentlig?

Spennende, fordi jeg fant ut mer om meg selv og egen sykdom enn det jeg visste fra før. Inspirerende, fordi skriving har en tendens til å føre med seg mer skriving, og enda mer skriving. En kan fort bli vant til dette!

Medisinbeholdning og spennende mail!

Ble det litt mye oppramsing av skribent-ting i forrige blogginnlegg? I dag har det vært en veldig typisk mandag, med først besøk av hjemmehjelpen, deretter nettarbeid for ULFF, og å bestille mer medisiner fra sykehusapotekene, samt medisinering. Det er viktig å følge egen medisinplan, har jeg etter hvert lært.

Gå på litterære arrangementer!

Etter at jeg fortalte om bokbadet jeg var og så på fredagskvelden, ble jeg bedt om å fortelle litt om hvordan jeg finner slike arrangementer. Det gjør jeg selvsagt gjerne. Takk til Herr Kreatur for godt forslag!

Nettarbeid, blogging og tilbakemeldinger.

I kveld kjentes det veldig godt å ta det litt med ro, etter først å ha vært ute på inspirerende forfatterforedrag i går kveld som jeg fortalte om i forrige blogginnlegg, for deretter å bruke hele formiddagen i dag på å skrive referat. Først til ULFF's hovednettside, for ULFF-blogger og til sist min egen personlige blogg. Samt deling av mye av dette på Facebook og Twitter pluss øvrige sosiale medier.

Fredagskveld på inspirerende forfatterforedrag.

I går var jeg på et forfatterforedrag. Anledningen var forfatter Benedicte Meyer Kroneberg i samtale med sin redaktør, om hennes siste roman I beste mening. Foredraget var i regi av Cappelen Damm.

Skriveboble.

Jeg har i kveld sittet noen timer som klistret fast i bokmanus og rettet et stort kapittel som jeg lenge har tenkt at jeg måtte se litt nærmere på. Jeg er i en boble. Skriveboble.

Ikke godkjent, gitt...

I dag fulgte jeg HC-bilen min til bildoktoren. Det er jo bare rett og rimelig, ettersom den pleier å følge meg til lege og sykehus? Joda, det ble EU-kontroll på den, om enn ikke helt godkjent. Det var ikke så voldsomt altså, jeg må bare komme tilbake og få et par ting fikset om kort tid.

Har mottatt et midlertidig svar.

Av og til synes jeg det blir litt vel mye venting. Er det det som er meningen med livet? Kanskje ikke... Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg ventet på svar angående en tekst jeg hadde sendt fra meg.

Å være i dialog.

Jeg vil starte med å takke for alle de flotte kommentarene jeg fikk på min forrige bloggpost Å fokusere på riktig manus - også med kamera. Utrolig hyggelig at bloggpostene mine engasjerer!

Å fokusere på riktig manus - også med kamera.

Manuset mitt :-)

Sist skrev jeg om at det innimellom føles litt vanskelig å dele personlige bloggposter på sosiale medier. Jeg synes ikke det er så vanskelig å publisere dem på bloggen lenger, det er mer det å dele dem videre i ulike sosiale medier som av og til kjennes skummelt. At andre deler er bare fint, men å gjøre det selv er verre. Av en eller annen grunn. Jeg har derfor gjort noen grep for å forsøke å få de ulike skribentforumene mine til å nærme seg hverandre.

Å dele eller ikke dele...

Det ble nok litt mye snakk om helseproblemer og indre blødninger i et par blogginnlegg nå, kanskje på tide å komme seg litt videre etter å ha lagt de siste skadene litt bak meg.

Heldigvis ingen indre blødning denne gangen.

Som jeg sa i en kommentar til forrige blogginnlegg, gikk det veldig mye bedre med det røde øyet mitt da jeg bare fikk riktig behandling. Og det var heldigvis ingen blødning denne gangen.

Allergi eller blødning - Kanskje begge deler?

Jeg er veldig glad for at jeg endelig er kvitt den nyreblødningen som herjet meg nettopp. Men jeg er ikke før kvitt et helseproblem, så kommer neste.

Kryssordvinner - det fikk meg i bedre humør!

Kjære leser!

Som jeg har vært inne på tidligere, var det vanskelig for meg å akseptere blødersykdommen da jeg var barn og ungdom, ja faktisk enda lenger enn det også. Det å lokke meg til å være med når det var årlig kontroll på "Institutt for blødere" var ingen enkel sak for mine foreldre, ei heller å få meg til å skjønne at blødermedisin var til for å hjelpe meg.

Gikk til psykolog i forbindelse med omskolering – og møtte meg selv i døren.

Velkommen til et nytt kapittel i kategorien "Ting jeg nesten ikke har fortalt til noen". Vi skal 15-16 år tilbake i tid. Jeg leide den gangen en leilighet av daværende "Institutt for blødere" (I dag med navnet Senter for sjeldne diagnoser). Jeg har fortalt om den leiligheten på Vestli i et tidligere innlegg Mitt første hjem og en koselig nabo, og selve leieforholdet var en veldig god løsning for meg. På den tiden var jeg enda ikke komfortabel med min egen blødersykdom, og det at jeg leide leilighet av instituttet var til å begynne med noe jeg ikke våget å fortelle vennene mine. I dag synes jeg dette er helt utrolig idiotisk, men sånn var det den gangen. Da jeg flyttet inn, 23 år gammel, var min sykdom et ikke-tema, kun noe som ble snakket om innen familiens fire vegger i tillegg til helsepersonell.

Fra ekstra medisiner til vårdugnad!

Vårlig skribentkjøkken!

Det er slett ikke alltid man er i form til å skrive, det gjelder for meg som for alle andre. Er jeg bra nok til å sitte ved PC'en, sitter jeg og finpusser på egne tekster, enten det er på bloggen eller andre skriveprosjekter, eller jeg leser andre blogger. Eller kanskje jeg deler noen av mine tidligere bloggposter som ikke er delt enda, samt surfer rundt på sosiale medier.

Oppfølging av både nettarbeid og helse.

Sist fortalte jeg om diskusjon av skolemiljø fra grunnskolen kontra sykdom og skolefravær. De siste dagene etterpå har jeg vært mest opptatt av å komme litt ajour med noe arbeid i ULFF samt ULFF-blogger som trengte litt oppfølging. I tillegg fins det noen andre ting også som jeg vurderer litt frem og tilbake for tiden.

Uvant å snakke åpent om blødersykdom og grunnskoletid.

I forrige blogginnlegg Ivrige manustanker fortalte jeg deg om en veldig inspirerende skriveøkt, slik det gjerne er når jeg blir inspirert nok. For tiden er det imidlertid mye mer langsiktig tenking, om hvordan jeg skal komme videre med manuset. Det er ikke så ofte lenger at jeg går inn og retter på så store sekvenser, da dreier deg seg oftere om småfeil jeg finner.