Opprydding i diktarkivet - det trengtes!

To av sidene i diktarkivet mitt.

I går kveld ble jeg sittende til langt på natt å oppdatere den totale diktdatabasen min, både ved å lage en bedre oversikt, og gå igjennom de diktene som står i ringperm. Det ga meg en a-ha-opplevelse det også, gitt. Jeg trodde faktisk jeg hadde en rimelig bra oversikt jeg, men det er i all hovedsak de diktene som jeg har liggende på nettområdet mitt hos ULFF, de diktene som ligger på bloggen samt de som er publisert i tidsskrifter eller utgitt i bøker. Det viste seg at jeg hadde to ringpermer, og når jeg samlet alt sammen, var det mye som ble dobbelt opp og som jeg dermed tok ut. I tillegg har jeg en god del mer private dikt, blant annet har jeg skrevet en del private dikt til venner, familie og bekjente i helt konkrete sammenhenger som store bursdagsfeiringer, bryllup, og konfirmasjoner.

Jeg bestemte meg for å trekke frem de diktene som tåler å se dagens lys, og lage en skikkelig oversikt over dem. Men det var en del jobb, for jeg måtte gå igjennom alt jeg hadde av gamle dikt eller der det kunne tenkes å være gamle dikt. Og enda er jeg ikke helt ferdig. Men så får jeg luket ut det som er dobbelt opp og kastet ting som skal kastes (det er nok bare uferdige utkast og diktkladd eller ekstra kopier det da.) Det fins også noen dikt som er i overkant personlige men som er en smule nostalgi og moro å ta vare på og som det går greit å vise frem, men en del av det er nok litt under tvil, ja.

Nå er alle de egenproduserte diktene jeg foreløpig har funnet her i leiligheten sortert alfabetisk, og er det noe spesielt ved dem, for eksempel at de er utgitt i eksterne antologier, Desember-boken, i dags-eller ukepressen, ja så står det oppført ved siden av tittelen. De diktene som er skrevet spesielt til noen har også fått en kommentar. Jeg ser at det blir sving over sakene altså, og det er veldig moro. Bare vent, etter hvert skal jeg gå gjennom novellene mine, artiklene osv. på samme måte. Mulig jeg må oppdatere diktsiden min på ULFF-siden også etter hvert. Dette blir bra!

Jeg har en god del håndskrevne dikt ført i gamle diktbøker fra oppveksten, og jeg skal love deg at det er ikke mange av diktene derfra som kommer med, bortsett fra noen dyredikt etc. Jeg fant dikt om helse, sorgdikt, ørten hesteferiedikt (overrasket?) kattedikt, fugledikt, dikt om skriving, venninnedikt... Nostalgisk aften i går? Helt klart!

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Flott SPA-helg på Hankø!

Som jeg nevnte i forrige bloggpost, har jeg vært på Hankø Fjordhotell og Spa . Jeg reiste fredag, og kom hjem i dag. "Damenes helg" i forbindelse med Foreningen for blødere i Norge var både sosial og nyttig denne gangen også. Det var tredje året nå at "Damenes helg" ble avholdt. Aprilværet viste seg fra sin aller beste side, en skulle nesten tro det var sommerferie! Noen kalte meg "Den rosa damen", hehe. Skjorta er ganske gammel da, men noe av det mest holdbare jeg har av klær, og passer godt i reisesammenheng. Dessuten elsker jeg den knallrosa fargen!For folk med medisiner er det til stor hjelp at rommene er utstyrt med eget kjøleskap. Jeg skrev en gang bloggposten Et kjøleskaps hemmeligheter, som illustrerer poenget her. Om hotellrom har kjøleskap er noe jeg alltid legger merke til. Før i tiden måtte jeg  levere fra meg medisiner i resepsjonen på hoteller jeg var på, men alt er jo så mye enklere med kjøleskap på rommet! Det sies at det ikke er like viktig som før fordi medisinene nå er blitt mer holdbare enn tidligere. Så for noen timer hadde det gått, men ikke en hel helg, tenker jeg.

Limerick: De fjærkledte gule fra by'n.

Når jeg først har begynt å dra fram gamle limerick, tenkte jeg at du kunne få se en til, som passer litt mer inn i påskehøytiden. De limerickene jeg henviser til i dette og forrige blogginnlegg er publisert i en egen gjestebok for limericks som vi i ULFF hadde tidligere.

Oppvekst med kontraster.



Medisinering hjemme -
en vanlig situasjon.

Det sies at dårlig selvtillit kommer av redsel. Redsel for å ikke strekke til, redsel for å bli utestengt. Redsel for å ikke bli godtatt. Jeg kan ikke snakke for andre, men når det gjelder meg selv, stemmer mye av dette. Redselen for å ikke bli godtatt fordi jeg ble sett på som litt annerledes enn mine jevnaldrende på grunn av sykdom, gjorde noe med meg da jeg vokste opp. Og det har fulgt meg langt opp i voksen alder, selv om mye er blitt bedre. Man kan bearbeide mye, men det er lett for at ting kan henge igjen. Det er ikke bare å skru av en bryter og vips, så er alt helt fantastisk, alle er bestevenner og verden har glemt alt som ikke er bra.

Dikt: Jeg ønsker meg

I forbindelse med jul og bursdager får jeg spørsmål om hva jeg ønsker meg. Det er alltid like vanskelig å svare, eller faktisk blir det mer og mer vanskelig. En gang for flere år siden, da jeg fikk spørsmålet, svarte jeg med dette diktet;

Hyggelig respons fra CatoSenteret!

Skjermbilde fra omtale på
Catosenteret sin Facebook-side.

Den siste dagen har jeg lært litt om hvordan små, personlige skriverier faktisk kan bety noe for andre enn en selv, og hvordan ting kan komme til nytte.

Husker du at jeg for en stund siden skrev en bloggpost om mine fine rehabiliteringsopphold på CatoSenteret i Son for noen år siden? I dag ble bloggposten min delt på CatoSenterets Facebook-side av de som driver den, men først fikk jeg en mail med skryt av bloggposten min og spørsmål om det var i orden for meg at bloggposten min ble delt på deres side. Selvsagt var det i orden, jeg syntes dette var veldig hyggelig! Jeg tittet litt igjennom og leste korrektur på den posten igjen, før jeg sendte svar.

Resultat av skriveøvelse: "Haren og reven i den store skogen."

Vi har skriveøvelse til musikk på skrivekurset jeg går på. Musikken gjør at jeg ser for meg en rev og en hare i skog/lyng. Tenker mest av alt på det nære vennskapet mellom en rev og en hare som jeg lagde et bokmanus om en gang for lenge siden. Jeg ser dem for meg som eventyrfigurer, som hopper rett ut av manus! Boken ble aldri ferdig. En skal aldri si aldri, sier de som har greie på det, men likevel… Jeg tror jeg ga den opp etter at de som leste visst ikke hadde helt sansen. Men det drepte ikke fantasien min!

Skriveplassen min.

Jeg er veldig glad i skrivebordet mitt, men det har et problem. Det har et ben for lite! Jeg har det resterende bordbenet liggende her - oppå bordet! Det er forsøkt pålimt men falt av igjen. Foreløpig har det ikke vært et stort problem, men det er kanskje greit at jeg ser det, til skrekk og advarsel, ja!

Jeg lovet en av følgerne mine for litt siden at jeg skulle lage et innlegg om skriveplassen min her hjemme, derfor dette innlegget. På bestilling, altså! Og det er ofte litt interessant med skriveplassene til skribenter, det synes jeg selv også! Ikke det at min skriveplass er så spennende for andre enn meg selv, men når jeg først ble spurt, skal jeg jammen lage et innlegg om dette.

Inspirasjon til mot, men ikke overmot.

Nei da, jeg har ikke glemt hva jeg lovet leserne mine i forrige innlegg. Jeg var kanskje litt rask i går med å si at jeg er blitt litt modigere, men det gjelder jo ikke i alle ting eller situasjoner. Jeg har noen situasjoner, relasjoner eller temaer om du vil, som slett ikke går knirkefritt, på langt nær. Men en del av det har jeg fått bearbeidet mye bedre og bygget opp selvtilliten.

Jeg nevnte dette med mot, og inspirasjon til mot. Men mot, det innebærer ikke overmot. Det gjelder nok å finne en egen balanse på det der. En av de som har inspirert meg litt til å forsøke å ikke ta allting så høytidelig, og prøve å smile litt av enkelte episoder er min venninne Grete. Jeg ble opprinnelig kjent med Grete i 2008 i foreningssammenheng. Men fra den dagen var vi på nett gitt, ja ganske bokstavelig også, og spesielt da de sosiale mediene tok av for alvor. Grete har blogget i mange år, jeg er totalt nybegynner på dette i forhold til henne. Men det jeg skulle si, er at hun ofte gir seg selv ganske frie tøyler i blogginnleggene sine, og også i språket. Jeg er ikke alltid enig i alt hun skriver, på langt nær, men hennes mot til å publisere ser ut til å være ganske stort.

Og til slutt vil jeg få lov til å nevne den koselige blå boken Grete ga ut i 2006; "Tråkk ikke hunden på hårene".

Stå på, Grete! :-)



(Bildet ble tatt da jeg var på ferie i Nord-Norge i juli 2013.)

-----------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 i 2006. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke diktet i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!

Spennende søk etter gamle minner!

Selv om bokskrivingen min stort sett er gjort, rent manusmessig, er det mange detaljer som sjekkes, dobbeltsjekkes og gjerne enda en gang. Her om dagen søkte jeg litt rundt på internett etter konkret kildemateriale. Det vil si steder, arrangementer, skoler og liknende som jeg  har nevnt i manuskriptet mitt. Det er viktig at alt stemmer i størst mulig grad, selvsagt. 

Sommerferie i Nord-Norge.

En sommerdag i juli, nærmere bestemt den 11. dagen, er alt klart for ferietur til Nord-Norge, for å besøke landstedet til nær familie. Sist jeg var der, var sommeren for to år siden, og nå er det på tide å komme tilbake en tur!

Min rosa koffert er reiseklar, og det er også den rosa kjølebagen, som tar vare på medisinene mine på turen. Jeg liker kjølebager som har akkurat den størrelsen jeg trenger, den rommer to medisinpakker og to kjøleelementer på denne turen. Det skulle være nok til de fem dagene jeg er borte, ettersom jeg i tillegg tar medisin den morgenen jeg skal reise.

Tilbakeblikk på flotte rideferier i fjellet.

Spennende når over 40 hester med ryttere
er på vei over en stor elv!

Sommer. Bare ordet smaker av ferieforventning for de fleste. Det har vært mange fine somre, men best husker jeg hesteferiene med Hemsedal Hestesenter.

Det er blitt noen år siden jeg har vært der nå, men minnet sitter spikret. Og på en blogg der et av hovedtemaene er helse, anser jeg disse ferieturene som vesentlig.Jeg reiste på rideferie på Hemsedal for første gang i 1987, sytten år gammel. Jeg skal ikke ta hele referatet fra de 13 årene med hesteferie nå, bare noen korte glimt. For jeg må innrømme det; sommerferie blir jo aldri mer helt det samme. Jeg greide å delta på den seks dager lange turen over fjellet i mange år.

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Gøy å se at bloggen blir lest!

Morgenstund med bilderedigering
og kaffekoppen.
(Foto: S. Skagnes)

Jeg har tenkt mye på den posten jeg la ut i går, jeg mener fremdeles at det var litt vel vågalt. Men noen ganger må man bare ta en sjanse, er du ikke enig i det, da? Tusen takk til de av dere som kontaktet meg på mail og Facebook etter innlegget mitt. Skjønner at dere ikke ville gjøre det offentlig her. Men ellers blir jeg veldig glad for kommentarer på selve bloggen under de gjeldende blogginnleggene også!

Dikt: Morgenstemning.

Dette diktet skrev jeg opprinnelig i 2004. I 2009 fikk jeg det på trykk, i litteraturmagasinet Stemmer - Magasin for litterære og samfunnsengasjerte tekster. Som du skjønner er ikke dette noen nyhet nå lenger -  jeg blar av og til litt tilbake og finner frem eldre tekster jeg har skrevet. Innimellom alt det nye :-)

Dette var den første teksten jeg fikk på trykk i akkurat dette bladet, det kom flere etter hvert, i senere utgaver. Diktet var å finne på bladets bakside. Tenker jeg like godt setter inn hele den siden, jeg.

Lese flere av Gro Jeanette Nilsens dikt?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

#grojeanettesdikt #utgitt 

--------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Mitt første egne hjem - og en koselig nabo.

Mitt første egne hjem, på Vestli i Oslo.
Leiligheten er i  inngangsetasjen,
til venstre for inngangsdøren på bildet.(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Mange husker kanskje hvordan det var å få sitt eget hjem - det å flytte ut av barndomshjemmet og plutselig skulle styre sitt eget liv. Jeg husker godt min egen seanse. Nå skal det sies at jeg for det første hadde overnattet mye borte som barn, både på sykehus og andre institusjoner og rehabiliteringsopplegg, og i tillegg hadde jeg gått på folkehøyskole og dermed bodd hjemmefra da også. Men likevel, det er noe helt spesielt å flytte inn i sin egen leilighet.

Dikt: Du er min - og andre tekster fra dyreriket.

Gro Jeanette Nilsen fikk dikt
utgitt i bok! 

Før i tiden handlet nesten all skrivingen min om dyr. Det dreide seg om noveller og dikt, det gikk for det meste i tekster om katter, undulater og hester. Det var selvfølgelig fordi jeg var veldig glad i dyr, de beriket min hverdag og gjorde meg glad! Dette ser jeg tydelig i skriveprosjektene mine når jeg blar tilbake. Skrivebordet mitt fløt over av tekster, kulepenner og blyanter. Jeg hadde også egne notisbøker hvor jeg kun førte inn diktene mine, og kalte dem "diktbok 1", "diktbok 2" og så videre.

Diktet du ser under, ble antatt i P4's dyreantologi «Firbente Fortellinger» (Redaktør: Lise Askvik), utgitt på Forlaget Lille Måne i november 2005; Diktet ble trykket som første oppslag i boka etter forordet! Det er også blitt lest opp ved en rekke anledninger på bokkafeer, bydelsdager og mer private arrangementer. Du finner antologien hos Bokklubben.