Viktigere enn jeg trodde?

Solnedgang over Oset.

Kjære leser!

Sist fortalte jeg om det å komme tilbake til ridemiljøet igjen - uten hest. Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger! Her på bloggen fikk jeg en kommentar som gikk på om det kanskje er først nå jeg føler meg ferdig med hesteprosjektet. Ja, kanskje det. Ikke bare litterært i utgivelsen av historien, men også rent personlig ved å besøke stedet og de personene jeg kjenner der. Kanskje var det å komme tilbake viktigere for meg enn jeg var klar over? Tankevekkende, virkelig.

Et viktig kapittel rytterhistorie.

Godt å være tilbake!

Kjære leser!

Det var som jeg fortalte en stor opptur å komme tilbake til høyfjellshotellet på Oset sammen med tanten min da rytterne fra Hemsedal Hestesenter var der! Dette har stått langt opp på ønskelisten i mange år, og det er godt å endelig ha vært der! Som du sikkert har skjønt, har jeg nå kommet hjem fra "ekspedisjonen". Jeg kom hjem onsdag, men har brukt litt tid på å fordøye turen og roe litt ned.

Alle somrene på hesteryggen er som sagt noen år siden. Men ved å komme tilbake og besøke hotellet, treffe turlederne, se rytterne og hestene, ja så kom det hele veldig tydelig  tilbake igjen. Nå er det noe mer enn et gammelt minne. Ikke bare er det blitt litteratur i bok av hestehistorien min, jeg har også fått komme tilbake og gjenoppfrisket minner og opplevelser og truffet gamle kjente!

Godt å være tilbake hos hestefolket!

Beitet nedenfor
Oset Høyfjellshotell.

Kjære leser!

I skrivende stund sitter jeg på Oset Høyfjellshotell på Gol og blogger litt. Jeg må si det er stort å være tilbake på det hotellet jeg besøkte så mange ganger sammen med rytterfølget fra Hemsedal Hestesenter for mange år siden, men best av alt er at min tante og jeg fikk det til å klaffe med et besøk på det tidspunktet rytterfølget er på dette hotellet!

Virkelig to år siden denne bloggomtalen?

Kjære leser!

Du så blogginnlegget mitt fra Vestby i går, ja? He he. Det var en liten avstikker og kanskje et litt annerledes innlegg på bloggen enn vanlig. Jeg var ganske seint hjemme, og selv om innlegget ble skrevet i Vestby, fikset jeg litt på det da jeg kom hjem.

Omtalt som forfatter i artikkel fra Damenes Helg.

Kjære leser!

I forrige blogginnlegg fortalte jeg om artikkelen i Blødernytt om min deltakelse i bokutgivelsen, og jeg sa også at jeg skulle komme tilbake til den andre artikkelen jeg ble nevnt i, også den i bladet Blødernytt som kom i postkassen nettopp.

Artikkel om min medvirkning i boken Turen jeg aldri glemmer!

Kjære leser!

Husker du at jeg nevnte her på bloggen min for en stund siden at et blad skulle lage en sak om historien jeg fikk utgitt i Turen jeg aldri glemmer på Cappelen Damm? I dag dukket dette bladet opp i postkassen!

Du verden for et hyggelig oppslag i bladet Blødernytt utg. 2/2016, som er utgitt av Foreningen for blødere i Norge. Jeg føler at jeg må presisere at jeg jo kun er medforfatter i boken men med mitt eget kapittel, min egen historie "Utfordrende ferie på hesteryggen". Mer om min medvirkning i boken kan du lese et annet sted på bloggen som jeg har lenket til. Artikkelen som kom i Blødernytt ser du her;

Bedre i ryggen, og endelig skrivelønn!

Boken jeg er med i avbildet med
ting jeg kjøpte for skrivelønnen min.

Kjære leser!

Jeg ser det er noen dager siden siste blogginnlegg. Takk for hyggelige meldinger. Jo takk, ryggen er på bedringens vei, men det er vel lov å si at jeg synes det gikk litt tregt? Tenkte at jeg ikke ville klage mer over ryggen, det var kanskje også en grunn til at jeg tok et par dagers pause fra bloggingen. I dag var jeg på kjøpesenter og handlet, og da sa ryggen fra etterpå altså, men det fortjente jeg jo. (Såpass burde jeg ha kunnet forutse!) Men det gikk heldigvis fort over.

Glad når ting løser seg!

Kjære leser!

Jaja, det var et lite dypdykk i fortiden igjen med tanke på sykehusbesøk i forbindelse med helligdager og ferier. Nå er jeg tilbake i nåtiden, og i dag er det mye som har ordnet seg. Nettsiden til ULFF er oppe og går igjen etter et teknisk problem som jeg fikk hjelp av nettfirmaet til å løse i dag. Nettsiden har hele tiden ligget på nett altså, men på grunn av en feil har jeg ikke fått oppdatert den på en ukes tid. Men nå er det hele i orden, og det var en stor lettelse! Etterpå fikk jeg endelig lagt ut medlemmers nye tekster på nett.

Fortsette å blogge? Tre års tilbakeblikk.

Gro Jeanettes
bloggjubileum!

Kjære leser!

Feire tre år for bloggen? Går det an da? Ja, faktisk! Og jeg synes fremdeles jeg lærer noe nytt hele tiden, jeg!

Da jeg begynte å blogge 19. mai 2013, var målet få litt fokus på mitt bokmanus om det å leve med en sjelden og alvorlig blødersykdom, Forsøke å få sykdommen litt mer frem i lyset, altså. Spesielt med tanke på mitt eget bokmanus, jeg må innrømme det. Det var til og med noen som anbefalte meg å begynne å blogge på grunn av dette!

På mange måter har det vært en litt slitsom reise, du aner ikke hvor mange velmenende avslag jeg har mottatt på manusene mine, med skryt av mine gode intensjoner og skriveglede, men samtidig blankt avslag fordi blødersykdom var en så lite kjent sykdom, og man ville ikke kunne greie å finne lesere. Samtidig hadde jeg lyst til å blogge om egen skriving generelt, om tanker jeg gjorde meg underveis, om oppturer og nedturer, ideer og tilbakemeldinger. Selve bloggingen har vært både artig og utfordrende, jeg liker fremdeles bloggformatet godt!

I mål med flere delprosjekter.

Kjære leser!

Det gjorde virkelig godt at venninnetreffet, eller rettere sagt slippfesten med venninnene mine gikk så bra og at ryggen oppførte seg pent. Jeg hadde aldri trodd det etter den lange perioden med ryggproblemer, og faktisk har jeg ikke hatt vondt i ryggen de siste dagene nå etterpå heller, bare litt sliten i den innimellom, men dette ser ut til å gå aldeles i riktig retning!

Jeg er også glad for at jeg nå har fått levert fra meg de fleste frieksemplarene av boken Turen jeg aldri glemmer som jeg er medforfatter i, og som noen av mine venner skulle ha. Dette fordi de fungerte som kildepersoner i min virkelighetshistorie. Nå har jeg kun en slik bok igjen i tillegg til min egen, og den siste boken er øremerket en av venninnene mine som ikke kunne komme på lørdag, men hun får den senere. Syntes også det var så gøy at de som deltok på lørdag og som ikke kjente hverandre, så ut til å komme godt overens! Jeg har alltid syntes at sånne settinger er veldig spennende!

(Bloggposten fortsetter under bildet)

Slippfest med gode venninner.

Servitøren vår var ikke så heldig
med dette bildet...

Kjære leser!

På listen min over gjøremål for et par dager siden hadde jeg skrevet at jeg måtte huske å avlyse slippfesten min med venninnene. Imidlertid ble det aldri til at jeg avlyste, selv om jeg var veldig i tvil. Men endelig følte jeg meg litt bedre i ryggen, så jeg bestemte meg i stedet for å bekrefte at det ble slippfest, og bestilte bord på restaurant Mother India i Oslo. Det måtte jo bare gå bra. Jeg hadde jo i alle fall veldig lyst til å prøve!

Fikk hyggelig tilbakemelding på et dikt, og formen er stigende.

Kjære leser!

I dag fikk jeg en hyggelig henvendelse på skribentsiden min på Facebook i dag, fra en person jeg ikke kjenner. Han fortalte at sønnen hans bruker norskboken Safari 5b på skolen, den boken jeg fikk utgitt et av diktene mine i for noen år siden. Han ville bare fortelle meg at han hadde lest og likt diktet mitt "Fløy en liten blåfugl hver julekveld", som er et dikt der flere kjente sangtekster er satt sammen på en ny måte og gitt en ny betydning. Jeg syntes det var veldig hyggelig at han ga tilbakemelding, og det sa jeg selvsagt til han også!

Lettet over god respons fra hovedkilden!

Kjære leser!

I morges våknet jeg før klokkeradioen min, da jeg hørte at det plinget i mobilen. Da kom det en lang melding på Facebook med tilbakemelding fra hovedkildene mine når det gjelder hestehistorien "Utfordrende ferie på hesteryggen." som ble utgitt i Turen jeg aldri glemmer.

Sendt bok til inspirasjonskilden!

Kjære leser!

I forrige innlegg på bloggen fortalte jeg om slippfest med familien. Og som jeg også sa, har jeg noen planer om en slippfest til, med venninner. Det har bare blitt litt mye for meg i det siste, det med familielunsjen skrev jeg noen dager etterpå og måtte tilbakedatere litt.

Boken jeg er medforfatter i er sluppet!

De store bøkene lukter godt av
trykksverte!

Kjære leser!

Som jeg konkluderte med i siste blogginnlegg, så ble det innlegget jeg hadde planlagt så langt at jeg valgte å dele det. Men det er to litt ulike temaer, så det tror jeg passer bra.

Det var uansett veldig fint å få bøkene hjem! Det var et stort øyeblikk da jeg åpnet esken på kjøkkenbordet, skal jeg si deg!

Medforfatter i bok: Turen jeg aldri glemmer!

Kjære leser!

Jeg vet jeg har sagt her på bloggen at påsken kommer først. Før boken jeg er medforfatter i. Det stemmer jo fremdeles, i og med at boken ikke kommer fra lageret før i april. Men nå ligger omtale av den i alle fall offentlig ute på nett flere steder, ser jeg. Da må det vel være greit at jeg også legger ut litt informasjon og skryter litt av boken jeg er en del av?

Dette er noen av svarene :-)

Kjære leser!

Jeg får innimellom noen spørsmål om bokprosjektet jeg er med i, og jeg skal røpe en del av det ganske snart. Men inntil det, har jeg forsøkt å besvare noen spørsmål jeg har fått om detaljene, samt at jeg har lagt til noen flere.

Påsken kommer først.

Kjære leser!

Hemmeligheter har det vært nok av det siste året. For et par måneder siden spurte noen meg om hvordan det går med skrivingen. Jeg feiget veldig ut, for jeg våget ikke å kaste alle kortene der og da. Så jeg svarte bare at jeg skriver og skriver. Ja, for det gjør jeg jo. Men våget ikke å si noe mer konkret om bokprosjektet jeg er med i. Ikke da.

Snart med i bok - litt for spennende?

Kjære leser!

Jeg ser at jeg i mange bloggposter ofte blir litt for opptatt av å fortelle om konkrete ting som skjer, enn hva jeg selv synes eller hvordan jeg faktisk har det. Og gjerne også under et så konkret prosjekt som det bokprosjektet jeg er med på nå.

Det er helt riktig at jeg har hatt mye å tenke på for tiden, det er mange tanker som fyker gjennom hodet. Den historien som blir utgitt nå snart, er en virkelighetshistorie. Med andre ord noe helt annet enn det jeg har fått utgitt tidligere. På en måte er det nesten litt skummelt, og samtidig veldig stas! Det er jo dette jeg har drømt om så lenge!

Forlagskontrakt om medvirkning i bok - endelig!

Kjære leser!

Her om dagen fant jeg endelig forlagskontrakten i postkassen! Jeg hadde ventet en stund på den, men visste den ville komme. Historien min er jo antatt i boken for lengst, det var kun selve kontrakten, det formelle papiret som manglet. Selv om jeg har hatt korrespondanse med redaktøren på mail i prosessen så er det rart med det; En antatt-kontrakt er noe helt spesielt! Men til slutt kom den, altså!