Kildearbeid og kaffebesøk!

I går arbeidet jeg videre med mail til folk jeg orienterer om  skriveprosjektet mitt. Nå er alle mail skrevet, men de siste er ikke sendt avgårde enda. Jeg skal gjøre straks, jeg lover. Det sitter bare litt langt inne å kontakte folk jeg ikke vanligvis har så mye kontakt med. Jeg var visst flinkere til sånt før, da gjorde det ingenting. Jeg er visst blitt litt pysete med årene, eller litt redd for å bli oppfattet som masete, kanskje.

Hvit haggelskur etter dekkskifte...!

Overrasket av haggelskur.

I forrige bloggpost fortalte jeg at bilen min fikk på sommerhabitten tidligere i dag. Godt å få unna dekkskiftet for sommeren. Men fikk du med deg hva som skjedde senere på ettermiddagen? Så du ut vinduet, kanskje? Jeg hadde kommet hjem og vel så det, men da ble det hvitt, gitt! Det haglet snøkuler, plenen utenfor var helt hvit, faktisk, og asfalten også!

Du ser det ikke så godt av dette bildet altså, det ble hvitere enn dette etter hvert. Og nei dessverre, det er altså ikke hvitveis, men haggelkuler! Noen av leserne mine som visste jeg hadde dekkskifte-avtale og som derfor ringte værgudene for å tulle litt med meg, eller?


Vel, det er nok snart borte, jeg skal heldigvis ikke kjøre mer i dag.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Bursdagsfeiring med overraskelser!

Nydelig blomsterbukett fra en av
mine venner!

Da er jeg tilbake på bloggen igjen, etter et par dagers pause. Ikke for det, jeg har hatt masse å drive med. Tirsdag var den store kakebakedagen her hjemme, ettersom jeg skulle feire bursdag med familien på onsdagen. Jeg bakte ostekake, og selv om jeg har bakt den mange ganger før, krever det en del konsentrasjon ettersom det hele må gjøres i mange etapper, og i riktig rekkefølge. Jeg fikk likevel tid til å hente et av brilleparene jeg ventet på, som jeg også nevnte i kommentarfeltet sist. Måten jeg gjorde det på var at jeg lagde kakebunnen om morgenen og satte den i kjøleskapet til kjøling imens jeg dro og handlet. Deretter lagde jeg resten av kaken da jeg kom hjem.

Blomsterbud på døren fra Finn Schjøll sin butikk på bursdagen min var en stor overraskelse! Det var en av mine venner som hadde sendt meg en nydelig blomsterbukett, utrolig hyggelig! Den ble beundret stort av hele familien! Og det er som kjent mye god helse i hyggelige overraskelser og noe pent å se på!

Oppdatering på antisjokoladeprosjektet mitt...

For en stund siden fortalte jeg at jeg vurderte å prøve meg på et antisjokoladeprosjekt. Vel, eh... Tanken var god den, og jeg prøver hardt og innbitt. Som jeg også fortalte, så kom jeg til å forsøke, men kunne ikke love de helt store resultatene.

Julepost-overraskelser fra skribentmiljøet :-)

Tydelig førjulstid, ja! Det var hele to julegaver i postkassen i dag! En fra forfattervenninne Grete, og en pakke fra forlaget Publica Bok som utga juleboken Desember i 2010.

Innholdsrik mandag morgen - igjen! :-)

De nye kjøkkenstolene
står oppi hverandre og venter
på å bli ferdigmontert.

I dag var det en sånn mandag igjen, hvor det meste skal skje samtidig. Hjemmehjelpen kom når hun skulle - en kan nesten stille klokka etter henne. Jeg syntes jeg måtte forklare henne litt om diverse nye møbler og uferdige prosjekter her hjemme. Den ene kjøkkenstolen min er jo ikke montert ennå, og er plassert sånn at den skulle være minst mulig i veien. Jeg har betalt for montering, så Skeidar får nok bare følge opp! Den gamle skrivebordstolen min er ikke hentet av hjelpemiddelsentralen enda, jeg fikk den derfra, så den skal nok tilbake. Men ettersom jeg har fått en ny skrivebordstol (som for øvrig er fantastisk i motsetning til den gamle slitne), måtte jeg plassere den gamle der det var plass, og det var på kjøkkenet, der det er tenkt at den fremdeles umonterte kjøkkenstolen skal stå. Forvirret? Jeg også.

 Min gamle lenestol derimot har jeg greid å kvitte meg med, men jeg måtte forklare hjemmehjelpen litt om den nye, ettersom den har en fotskammel som går på strøm og dermed har en ledning. Du har nok hørt om møbelgreiene mine tidligere på bloggen i et annet innlegg. Nok om møbler.

Midt oppi alt dette ringte mobilen min. Selvsagt. Eller heldig vis. Det som skjedde i slutten av forrige uke var at jeg fant ut at alt slett ikke var helt i orden med bilen min, som jeg har fortalt om før. Da jeg brukte den for å kjøre til tannlegen som jeg fortalte om i en av de siste bloggpostene, oppdaget jeg da jeg kom frem, at det ikke var mulig å åpne førerdøren fra innsiden! Helt sant, jeg sjekket om jeg skulle ha låst den ved en feiltakelse, men nei da. Jeg kom meg faktisk ikke ut den veien! Dette er den samme døren som ble reparert som jeg fortalte om i forbindelse med bilinnbruddet for noen uker siden. Vel, jeg hadde tannlegetime, og jeg hadde slett ikke tenkt å bli i bilen, så det var bare å klatre over til det andre setet, og gå ut den veien. Da jeg kom meg ut gikk jeg rundt bilen og sjekket døren igjen. Joda, jeg greide fint å åpne den utenfra. Det er helt tydelig at innbruddet i bilen førte med seg mange andre problemer også i kjølevannet. Det er tross alt en grunn til at jeg har parkeringskort for funksjonshemmede, og grunnen til det er jo nettopp å bedre livskvaliteten.

Vel, mens min hjemmehjelp var hos meg i dag, ringte altså bilreparatøren fra sist, han fra Riis bilglass som var her i forbindelse med innbruddet. Jeg tenkte han ringte for å avtale en tid, men han var faktisk utafor blokken allerede! Så jeg måtte overlate hjemmehjelpen til seg selv, mens jeg gikk ut. Hjemmehjelpen min er jo så godt kjent hos meg og vet hva hun skal gjøre og hvor ting er, så det er ikke noe problem. Hadde det imidlertid vært en vikar som var der akkurat da, hadde jeg ikke gått ut, altså.


Bilen ble fikset den, det var rett og slett en feil som han ikke hadde vært oppmerksom på da han var her sist. Det tok ikke all verdens tid, så jeg rakk fint å gå inn til hjemmehjelpen igjen mens hun fremdeles var her. Jeg var veldig glad for at HC-bilen min endelig ble i orden. Det er tross alt ikke uten grunn at jeg har den.

Jeg har sjekket at alt virker på førerdøren nå, for sikkerhets skyld. Det var viktig å få det i orden, så det var flott at han reparatøren hadde mulighet i dag. Men det er viktig med hjemmehjelp også. Det var som du skjønner en effektiv morgen, mye aktivitet før klokken var elleve. Nå håper jeg virkelig at dette med bilproblemer er helt ferdig for en stund, nå har jeg vel hatt min del for et par år fremover, kanskje?

Det er godt å få ferdig ting, i morgen skal jeg ringe hjelpemiddelsentralen for å få levert min gamle skrivebordstol. Vil veldig gjerne ha ferdig disse tingene nå, for nå er det tid for andre prosjekter! Gi meg morgendagen, så skal jeg nok få ryddet opp i enda litt mer!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


Når gamle kjente dukker opp igjen!

I I dag besøkte jeg en av mine naboer som hadde invitert meg på kaffe, som jeg nevnte sist. Hun er nyinnflyttet i blokken, og jeg kjente henne fra før. Derfor syntes jeg det var veldig hyggelig da jeg fikk kaffeinvitasjon via Facebook.

Kjøpt kalender fra Sykehusklovnene!

Jeg har kjøpt kalender fra Sykehusklovnene.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Joda, jeg vet jeg lovet å komme tilbake til saken jeg skrev om sist, måtte bare vente på at postmannen skulle finne riktig postkasse først. Jeg har tenkt en stund nå at Sykehusklovnene virket som et fint prosjekt.

Jeg lå mye på sykehus selv som barn - alt for mye! Og jeg tenker at det er flott at de har satt i gang et prosjekt for å muntre opp barn på sykehus! Hvorfor hadde vi ikke slikt før i tiden?! Vi hadde riktignok sykehuslærer og bibliotekar, men klovner er sikkert morsomt og underholdende for de som er pasienter på barneavdelingen i dag!

Jeg kom over en kalenderannonse, og du som leste min forrige post vet jo at jeg i grunnen hadde en kalender for lite. Så da bestilte jeg meg en sånn en. Det var en bordkalender da, vanligvis har jeg sånne som henger, men jeg har plass på skrivebordet mitt til det. Og den andre jeg hadde fra før, flyttet jeg bare inn på kjøkkenet. Ja, og så er jo temaet ganske interessant sett i forhold til mitt eget bokprosjekt også da, det er også en viktig brikke i puslespillet her. Og det gikk superraskt å bestille. Jeg sendte bare en mail til Sykehusklovnene, og hadde kalenderen i postkassen etter et par dager!

På bildet ser du resultatet om enn noe dårlig fotokvalitet, etter at jeg hadde satt opp kalenderen. Dagens lille tips, kan anbefales:-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Tok kontakt med viktig kilde!

Som jeg sa i forrige innlegg helt på slutten, så har jeg vært i kontakt med folk og steder som har hatt stor betydning for meg tidligere i livet. Flere har jeg hatt kontakt med lenge altså. Men det aller siste er at jeg tok kontakt med XX og fått så mye informasjon at jeg må omskrive flere kapitler i boken min! Hjelp, hva har jeg gjort?
Vel, dette er i allefall utrolig spennende! Jeg har fått greie på ting jeg ikke ante noe særlig om, og har hatt litt vanskelig for å svelge det hele! Jeg tenker i mitt stille sinn at det var godt at boken min ikke allerede var utgitt, ettersom jeg fikk en del viktig informasjon. Men nå må jeg nesten avslutte her og ta kvelden. Vi høres!

Ny vri på tale i sekstiårslag!

Ny vri på tale i
sekstiårslag.

Som tidligere antydet, har det blitt en del skriving og redigering i det siste. På både den ene og den andre måten, faktisk. Søndag fylte min tante seksti år. Dagen ble feiret med familie og venner på Kaktus Mat og vinhus, på Lilleaker i Oslo. Som jeg så vidt har nevnt tidligere, var der jeg også  feiret min førtiårsdag med familie og venner for noen år siden. Men tilbake til min tante. Jeg hadde meldt meg opp til å holde tale, det var tross alt yndlingstanten min det var snakk om her!

Gode ideer om å dele på litteraturen!

Jeg vet helt ærlig ikke hvem som har skrevet den bloggposten Bokdeling i borettslaget som jeg fant helt tilfeldig. Grunnen er at det er en anonym blogger, men jeg fikk lyst til å kommentere det på min egen blogg, etter som min blogg også handler mye om litteratur.

Jeg har vært ute for noe liknende som denne bloggeren, bare ikke fullt så flott. Et sted jeg bodde for mange år siden, lå det en dag store bokbunker oppå papircontaineren utenfor blokken, og det var bare å forsyne seg. Mest sannsynlig kan det ha vært opprydning etter et dødsbo eller noe, og de som ryddet syntes det var for galt å sende alt sammen til papirinnsamlingen. Og det er jeg helt enig i. Dette er vel snart femten år siden, men jeg plukket med meg de bøkene jeg var interessert i, og har noen av dem ennå.

Men tilbake til bloggeren jeg refererte til; Jeg hadde mer sans for den versjonen vedkommende fortalte om.  Det hørtes litt mer hyggelig ut, og litt mer arrangert og gjennomført! Og det er selvsagt et poeng å få frem at de som legger ut bøkene må passe på å rydde vekk det man selv har lagt ut etter en stund, om det er noe igjen som ikke de andre vil ha! Dette var faktisk en god ide', kanskje jeg prøver den selv en gang!

Dikt: Utgivelse i norskboken "Safari" : Skulle ønske Åndsverkloven var blitt fulgt i "Lærerens bok" også.

Jeg var så heldig å få et av mine dikt utgitt i en skolebok for norskfaget i grunnskolen; Safari 5 i 2006. Gjett om jeg ble overrasket, da jeg fikk brev fra Gyldendal i posten med spørsmål om de kunne trykke diktet i norskboken for 5. klassetrinn!

Det var utrolig hyggelig å bli forespurt om å bli publisert i norskbok, og ekstra gøy er det når norsk var mitt yndlingsfag da jeg gikk på skolen selv!

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Krigen mot vepsebolet.

Klar til angrep mot vepsebolet på verandaen...

Det hele startet helt tilfeldig, en feriedag da jeg skulle legge på plass puter fra verandastolene, ned i putekassen på verandaen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noe om det siste døgnets opplevelser på min veranda. Rett og slett fordi jeg ikke tenkte det var interessant for noen andre enn meg selv.

Jeg må innrømme at jeg skvatt da jeg under lokket på putekassen fant, ikke bare et digert vepsebol.  Det var i høyeste grad bebodd, og helt uvitende fikk jeg omtrent tjue veps som surret rundt meg og bolet. Jeg ble utrolig nok ikke stukket, og var etter at jeg hadde fått summet meg, selvsagt glad for det! Jeg var nokså overrasket, og lokket på putekassen ble stående åpent mens jeg skyndte meg inn og lukket verandadøren. Jeg måtte tenke. Hva gjør jeg nå? Jeg burde lukket lokket i hvert fall, jeg vet det. Men utover det?

Flott bryllup for god venninne!

Flott og høytidelig i Grorud kirke.

Lørdag 15. juni var den store dagen for min venninne An fra videregående skole, og hennes utkårede. Og igjen ble det utfart for Sarita og meg. Jeg nevnte litt om jukseturen vår og om å ta det å glede seg på alvor i forrige innlegg. Men endelig var det alvor.

Ønsket om fint vær gikk i oppfyllelse, det kunne nesten ikke blitt bedre! At det blåste litt, gjorde bare at det ikke ble for varmt, ellers var det sol og flott fotovær, til glede for oss alle. Jeg var tidlig ute på Grorud stasjon med bilen, det var omtrent et kvarter til toget til Sarita skulle ankomme. Og toget, det hadde bestemt seg for å være i rute denne solskinnsdagen. Veldig bra!

Sarita og jeg var kjempeglade for å bli invitert i bryllupet til vår felles venninne An som vi traff for hele 25 år siden! Fra ungdomstiden huskes An som venninnen med det sprudlende humøret. Etter dandering av gaveposer og bagasje i bilen, Sarita og jeg skulle tross alt overnatte på hotell så litt hadde vi jo med oss, kjørte vi opp til Grorud kirke. Vi var ikke først, men ganske tidlige.

Før jeg går videre nå, vil jeg si at det ikke kommer personlige bryllupsbilder av mine venner brudeparet i denne posten. Brudeparet ønsker ikke bilder offentlig på nett, og det er det viktig å respektere. Sarita er vant til å være i offentligheten, så henne kan jeg nevne.

Selv om det ikke blir brudebilder her, skal jeg nok greie å finne noen andre fotos. Men jeg kan vel få lov til å fortelle at bruden var helt nydelig i den kritthvite, flotte brudekjolen, brudgommen var også veldig flott!

Det var et stort øyeblikk da An ble fulgt opp til alters av sin far, og til brudgommen som stod og ventet. Det er fantastisk flott å være tilstede i et slikt øyeblikk, når det handler om en god venninne som jeg har kjent i tjuefem år! Det er noe spesielt ved så gamle venner. Man har ofte en dypere innsikt og forståelse, eller flere linker tilbake i tiden om du vil, enn det en har ved venner en har kjent en kort periode. Selv om det selvsagt er veldig verdifullt det også. Men tilbake til nåtiden; Dette er et minne for livet. For alle sammen. Og jeg er veldig imponert over at bruden sang i kirken, det var høytidelig og flott!

Litterære skatter, eller "En liten gåva..."

Litterære skatter og andre ting, kan tydeligvis dukke opp der man minst venter dem! Et sted jeg bodde for en del år siden, fant jeg en stor bunke med bøker på papircontaineren utenfor blokken. Det var tydelig at romanene skulle kastes til tross for at de så helt fine ut, men vedkommende hadde nok lagt bøkene der i håp om at kanskje noen ville ha dem. Jeg forsynte meg med noen av dem, og andre naboer gjorde det samme.

En annen gang var jeg på loppemarked, og kjøpte noen billige bøker der. Den ene boken var skrevet av Unni Lindell, men det jeg ikke fant ut før jeg kom hjem, var at boken i tillegg var signert av forfatteren.

Jeg har tidligere nevnt at jeg leide en leilighet møblert av daværende "Institutt for blødere" på Vestli. Jeg skulle skifte ut en gammel reol som hadde stått der siden tidenes morgen, eller i allefall siden før jeg flyttet inn. Jeg hadde allerede bodd i leiligheten i flere år. Bak reolen fant jeg et treskilt, hvor det sto på svensk: "En liten gåva, er bettre enn et stort løfte."

Jeg har funnet mye annet rart også i tidligere år, men nå var det først og fremst de litterære skattene jeg tenkte å nevne. Her ser du treskiltet mitt. Litt dårlig foto, men jeg setter det inn likevel..

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!



--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Hva skjedde med postkortene?

Postkort sendt sommerferien 2013.
Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

De som kjenner meg, vet at jeg er glad i postkort. Både i å motta, og sende selv. Og samle på. Hvis jeg er på ferie, eller i hvert fall på tur et sted jeg ikke vanligvis reiser, synes jeg også det er morsomt med andre små suvenirer. Det kan være kulepenner eller andre småting. Veldig gøy er det også å sende eller motta bilder fra arrangementer og tilstelninger jeg har vært med på, enten det er nylig eller for lenge siden. Sånt overrasker, og føles personlig. Men nå var det altså først og fremst postkortene jeg skulle skrive om. Et sommerpostkort, eller kanskje fra en høstlig ferietur eller påskeferie? I dag dukket det opp et i postkassen, et koselig, håndskrevet kort fra familiemedlemmer, fra sol og varme i Syden. Tusen takk! Det er kanskje også det som inspirerer meg litt nå.

Spennende jentekveld i Oslo.

I går, med den fine sommerdatoen 1. juni, var jeg på utdrikningslag for An, en av mine aller beste venninner som jeg ble kjent med på Rosenvilde videregående skole, helt tilbake i 1988!

Vi tilbrakte noen år på hver vår kant på et tidspunkt, men fant tilbake til hverandre i 2007. Så nære venninner som vi var på videregående og i mange år fremover (Les: Bestevenninner på heltid i fem år) finner ALLTID tilbake til hverandre, og i "pausen" var jeg alltid sikker på at vi kom til å finne hverandre igjen! Jeg kommer alltid til å huske det spesielle øyeblikket i 2007, da vi endelig hadde avtalt å møtes på en restaurant i Oslo. Det er et flott minne! Men tilbake til hennes utdrikningslag og nåtiden.