Fremtidige utskeielser og et medisinuhell.

Plasterlapp etter et lite
medisinuhell.

Kjære leser!

Ja, helgen som var kom litt for fort, som jeg skrev på bloggen sist, hehe. Sånt kan skje når man har mye å drive med.

Hjemme igjen, etter årlig medisinsk kontroll 2016.

Venteromslitteratur.

Kjære leser!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg var glad det ikke var i går jeg skulle kjøre bil til Rikshospitalet, da jeg så snøværet . I går ble det advart på TV og radio mot kjøring hvis man ikke måtte, fordi det var så glatt.

På flott skrivekurs med Trude Teige!

Hyggelig med et glass vin
på skrivekurset!

Kjære leser!

I forrige bloggpost antydet jeg at jeg skulle på noe jeg har gledet meg til. I utgangspunktet var jeg jo litt spent på kvelden rent helsemessig også, men akkurat det gikk overraskende bra! Tok med meg begge krykkene for sikkerhets skyld, var jo ganske dårlig i helgen, men i dag var det veldig greit.

Må jo holde musikktradisjonen ved like!

Også i går var jeg drittlei medisinering og stikking som gikk dårlig. Har forstått at jeg må bruke andre blodårer nå altså, tenkte på det i går også, men jeg MÅTTE liksom prøve meg i armen da vet du. Og bommet, selvsagt. Men da forflyttet jeg meg nedover på hånden med en gang, altså. Nok er nok.

Ellers så skriver jeg på et artikkelprosjekt akkurat nå, tenker at jeg kommer tilbake til det litt etter hvert. I går kveld tok jeg meg helt fri fra alt som het skriving og tenkte at nå skal jeg kople helt ut, og satte meg i godstolen for å se på Melodi Grand Prix (MGP), Eurovisjonen eller Eurovision Song Contest, for å være helt korrekt, på NRK. Spesielt morsomt er det å sitte og følge med på Twitter via mobilen samtidig, fordi det er så mange som kommenterer låter, sangere og antrekk. Jeg kommenterer ikke noe særlig selv, da jeg tenker at det er så mange andre twitrere som sier mye om det bedre enn meg, men jeg synes det er morsomt å følge med! Hm, påsto ikke jeg nettopp at jeg skulle kople helt ut? Vel det var vel fra skrivingen det. Å følge med på Eurovisjonen via sosiale medier er noe annet.

Ivrige manustanker.

Ingenting er som å være så inderlig i skrivemodus at man ikke merker at tiden går og at man befinner seg langt uti natten. Når det du skriver om nesten hopper ut av teksten og krever at du er til stede fullt og helt.

Flott debattbidrag fra Lise som tør å slå i bordet!

Etter å ha sett Debatten på NRK1 nå i kveld, der de diskuterte på direkten hvor mye et menneskeliv er verdt når det gjelder det å få livsnødvendige medisiner og medisinsk hjelp, ble jeg bare enda mer imponert over Lise Askvik og hvor flink hun er til å snakke for seg.

Det som ble diskutert i dag er en både interessant og viktig debatt, og ikke minst handler det om de som representerer de kroniske og alvorlige sykdommene, som jeg selv gjør. Nå var jo ikke blødersykdom nevnt, men det var snakk om de dyre medisinene som ikke gjelder så veldig mange, og her følte jeg meg truffet ja.

Flere som har uflaks med operasjoner, ser jeg...

Jeg leser på TV2.no om en sak som høres ganske kjent ut. Altså, alt er ikke helt likt mitt tilfelle, men det er ikke mye om å gjøre. OG ikke minst, sykdommen er den samme som det som hendte meg.

Boken med diktene mine utgis snart!

Noen av diktene mine utgis
i boken Livsglede!

Jeg har tidligere fortalt litt kryptisk om boken der noen av diktene mine er antatt og blir publisert, blant annet i innlegget Snart diktbok?

Nå får jeg lov til å sladre litt mer! Redaktøren for boken er Lise Askvik, som du sikkert kjenner fra radiokanal P4, og også i hennes rolle som "Megge" der :-)

Inspirerende foredrag om å skrive livet, og litt til.

Denne ettermiddagen og kvelden har jo bare vært helt fantastisk! Som jeg fortalte i går, hadde jeg planer om å dra og høre på noen foredrag på Oslo bokfestival. Planen var å reise både fredag og lørdag, det gjenstår å se om jeg orker en dag til, men det får jeg ta som det kommer. Det er i allefall ikke viljen det er noe i veien med! Videre var det også en plan å kombinere dette med ULFF, men det er ikke alt som er like lett å få til. Blant annet hadde en av de mest ivrige i ULFF fått seg jobb som frivillig på bokfestivalen denne helgen, og da er det jo ikke så lett å kombinere og planlegge å treffe andre. Men for en dag!

Med helselitteratur på Sankthans-besøk.

Jeg var klar til å kjøre utover til Bærum for å feire Sankthans da jeg fant bladet Blødernytt i postkassen før jeg dro. Som jeg fortalte, hadde jeg ventet litt på det bladet.

Litteraturspørsmål, til skribenter og andre lesere :-)

Kjære leser! Som så mange andre bloggere har jeg også noen få spørsmål til mine følgere og lesere. Greier du å svare på dem, tro? Disse spørsmålene er tilsynelatende enkle og spesielt beregnet på skribenter, men det er kanskje greie spørsmål for dere andre også?
Denne skal være veldig enkel.

Svar i kommentarfeltet hos meg, deretter kopierer du spørsmålene over til din egen blogg, så dine egne følgere og lesere også får sjansen. Du må gjerne begrunne svarene dine, dersom du vil det. Og du kan svare "Ja takk, begge deler", hvis det er den eneste logiske løsningen på et spørsmål for deg. Er du med?


Hvis du kopierer over til din egen blogg i tillegg til å svare hos meg, må du gjerne skrive at du har funnet dette hos meg og lenke til bloggen/bloggposten min.


Spørsmålene er som følger;


1) "Bokprogrammet", eller egen skrivetid?


2) "Folk og røvere i Kardemomme by", eller "Brødrene Løvehjerte"?


3) Penn eller PC?


Det var alt, greier du å svare?


Lykke til!

Novelle: Manus på reise.

Manuskript innpakket, klar for reise.
(Foto: Gro Jeanette Nilsen.)

Siden jeg ikke har vært her på noen dager, tenkte jeg at du skulle få titte på den nyeste novellen min. Den ble skrevet i en sen nattetime i går, og jeg følte meg veldig kallet til å gjøre den ferdig før jeg tok kvelden. Kopiering uten tillatelse er selvfølgelig ikke tillatt;

Manus på reise
Novelle av Gro Jeanette Nilsen

Det er så fryktelig mørkt og kaldt her… Selv om jeg ikke ser noe, vet jeg at rundt meg ligger massevis av pakker. Noen i gråpapir, noen i typisk Bokklubb-innpakning med logo på, andre i større esker fra PC-firmaer og postordre, og så noen konvolutter.

Jeg tror vi må ligge på et lager eller noe, kanskje i en kjeller, det er umulig å si. Nå durer det i allefall ikke lenger. Tidligere var det veldig mange rare bylyder, da ble vi fraktet i en stor postbil hit. Jeg ville heller vært hos hun som jeg bodde hos, hun som til slutt pakket meg inn i gråpapir og skrev noe utenpå.

Jeg fikk et navn også. Hun kalte meg Manus. «Manuset mitt», sa hun om meg. Det likte jeg. Og jeg hadde ikke noe lyst til å flytte. Hvorfor måtte jeg det, når vi hadde det så fint? Ettersom hun satt ved PC-en sin og printet ut ny tekst stadig vekk, vokste jeg og ble ganske stor. Men hun måtte stadig tilbake i teksten og rette på ting hun mente kunne vært skrevet bedre. Men det var hennes feil, ikke min! Det vil jeg ikke ha på meg altså.

Jul i barnelitteraturen

Bildet er hentet fra Anne-Cath. Vestly's  historie
om julegaveverksted, hos mormor og de åtte ungene.

I forrige innlegg Jul i mine tekster, sa jeg litt om jul i nettopp den sammenhengen. Men hvordan er det med julen ellers i barnelitteraturen? Jeg vil her trekke frem to barnebokforfattere.

Det fins mye inspirasjon i  julelitteratur utgitt av kjente forfattere, kanskje spesielt innenfor barnelitteratur. Når det gjelder barnebokforfattere og spesielt den litt eldre barnelitteraturen, vil jeg for det første trekke frem Sveriges Astrid Lindgren. Hun utga flere julehistorier. Hva med for eksempel "Jul i Bakkebygrenda" (1946), "Jul i stallen" (1961), Pippi Langstrømpe har juletrefest (1979), "Juleferie er et godt påfunn, sa Marikken" (1994) Mange av Lindgrens julehistorier er dessuten samlet i boken Julefortellinger (2009).

Vi finner også julen beskrevet hos norske Anne-Cath. Vestly , men i noe mindre grad etter hva jeg har kunnet se i allefall, men jeg har nok ikke lest alt. Vestly har en litt annen måte å fortelle på enn Lindgren, og trekker julen mer inn i handlingen på større bøker, mens Lindgren gjerne har rene julefortellinger. I Vestly's bøker finner vi julen beskrevet for eksempel i kapittelet "Mandel i grøten" i boken "Marte og mormor og mormor og Morten" (1959), men også om hvordan de lagde julegaver til hverandre. Bare for å nevne noen eksempler på barnelitteratur som nevner julen, men det fins selvsagt veldig mange flere.

Vi kan også gå enda lengre, og nevne noen av de populære julekalenderseriene som har gått i barne-tv. Bjørn Rønningens Jul i Skomakergata (1979) falt jeg veldig for og var glad i da jeg vokste opp, selv om jeg siste gangen jeg så den forsto at den kanskje ikke henger helt med i tiden lenger, dessverre. Når det gjelder julekalendere må også Amalies jul (1995) nevnes, og selvsagt Jul i Blåfjell (1999) som jeg de siste årene synes har vært den aller beste.

Bildet øverst på siden er hentet fra et av Anne Cath. Vestly's postkort som hun sendte meg for mange år siden, sannsynligvis julen 1988. Brevvekslingen med Anne-Cath. Vestly er beskrevet i et tidligere blogginnlegg. Hun har ikke datert akkurat denne hilsenen, men sannsynligvis er det rett etter at jeg hadde skrevet særemne om henne på Rosenvilde videregående skole i 1988, ettersom hun nevner særemnet mitt i teksten på kortets bakside.

Hvilket forhold har du til julelitteratur?

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! Og følg meg gjerne!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Inspirerende skribent-treff!

Nei og nei, nå er klokken halvannen time over midnatt igjen. At jeg aldri kan lære. Men det er så inspirerende å sitte her når jeg vet at alle andre sover. Radio og TV er slått av, og det er bare meg og PC'en.

I dag har vi hatt styremøte i skribentforeningen ULFF. På Skype denne gangen. Det er i grunnen en ganske god løsning, ettersom vi som sitter i styret ikke akkurat bor i samme gata, for å si det forsiktig. Det var et veldig inspirerende møte, og det kom fram mange gode ideer. Noen av dem synes jeg selv er veldig spennende, så får vi se. Og jeg fikk lyst til å sette meg ned å skrive igjen med en gang etterpå, og det må da være et godt tegn? Det er jo litt av hensikten vel.

Som jeg sa i et tidligere innlegg har jeg blitt litt flinkere til å skrive litt mer åpent om ting, ikke være så redd og pakke informasjonen godt inn hele tiden. Det tror jeg kan være lurt i lengden. Ikke i alle sammenhenger selvsagt, men mange ganger. Og ikke være så livredd for hva folk synes om en, og blåse i det av og til. Haha. Det var det mange som ikke ville tro jeg kom til å si. Og vet du hvem som har lært meg det? Det kan du få lov å tenke på til neste innlegg :-)

Brevvekslet med Anne Cath. Vestly i mange år.

Koselig med personlig hilsen
fra Anne-Cath. Vestly.

Det hele startet med at jeg skulle skrive et særemne i norsk på Rosenvilde videregående skole i 1988, og valgte barnebokforfatter Anne-Cath. Vestly som tema. Som barn hadde jeg lest det aller meste hun hadde skrevet, så hun var et naturlig valg. Jeg tok derfor kontakt, for å høre om hun hadde noe informasjon og kanskje et bilde å sende meg?

Det tok ikke lang tid før jeg fikk en stor bunke med papirer i posten, deriblant informasjon om forfatterskapet, bøkene og flere bilder i tillegg til et brev. Her ville jeg få litt å drive med fremover! Et av mine prosjekter var selvsagt å sende et brev tilbake og takke for alt sammen.

Venninne Sarita var radiovert i Sveriges radio!

I dag var min venninne Sarita Skagnes radiovert i Sveriges radio! Veldig stort å få høre min venninne få et helt program, der hun fortalte sin sterke historie basert på sin egen bok. "Bare en datter" ble utgitt på Gyldendal i 2007, og er senere utgitt i ny versjon både i Sverige (Bara en dotter, Bokförlaget Norlén og Slottner , 2012), USA og en rekke andre land.


Sarita hadde lagt opp det sommerlige radioprogrammet på en veldig gripende og god måte, samtidig som hun selv hadde plukket ut låter som ble spilt innimellom, som oppdeling på de rette stedene. Jeg synes både låtvalget og de stedene hun hadde valgt å legge dem inn var helt riktig satt sammen. Og det engasjerende programmet varte halvannen time (90 minutter!)! Du verden, dette er stort!


Jeg har forstått det sånn at dette sommerprogrammet er veldig populært i Sverige. Og jeg har selvsagt den svenske boken til Sarita også, og at jeg leste den fra perm til perm fortere enn jeg noen gang før har lest noen bok! Jeg tenkte at jeg skulle dra frem den svenske boken her, derfor er det den som er avbildet her.

Her kan du se informasjon om radioprogrammet til Sarita. Her finner du både intro fra pressekonferansen, og også selve programmet!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Gøy å se min gamle arbeidsplass på TV!

I dag har jeg igjen sett min gamle arbeidsplass og arbeidsgiver i programmet "Oppgrader" på TV2! Det er med andre ord på tide å mimre litt fra tiden jeg jobbet som førskolelærer.

Året var  1996, og jeg jobbet som veileder i en familiebarnehage i Nittedal, jeg bodde i Ragnhild Schibbyes vei på Vestli den gangen. Jeg husker denne  familiebarnehagen som et fantastisk sted med mye flott natur og koselige mennesker. Jeg trivdes veldig godt, det var mennesker jeg syntes jeg fikk god kontakt med. For meg passet det godt å bare jobbe noen dager i uken, ettersom helsen min satte grenser, i tillegg er jo også førskolelæreryrket ofte ganske aktivt. Likevel ser jeg jo at jeg er adskillig sprekere den gangen enn det jeg er nå, selv om det hendte også den gangen at turdager måtte utsettes eller at krykkene var med på jobb.

Dikt: Et sykehus for deg - et sykehus for oss.

Det kan være artig å lese egne gamle dikt. Det har opp gjennom tiden blitt mange av dem, og noen er bedre enn de andre, selvsagt. Men det som slår meg, er at de diktene som handler om sykdom, sykehus eller vanskeligheter blir aller best, og faktisk kan dikt om i utgangspunktet negative ting, bli litt morsomme. Og du, opphavsretten husker du, ikke sant?! Ta gjerne kontakt med meg hvis du vet om et tidsskrift, forlag eller annet som kunne vært interessert i å trykke dette diktet mitt! Det kan selvsagt ikke kopieres uten tillatelse. Jeg har passet på å dokumentere opp og ned og i mente at diktet er skrevet av meg.
Ideen til akkurat dette diktet kom, ja nettopp, på Rikshospitalet. Jeg må jo trekke litt på smilebåndet da, over formen for humor som kommer frem her. Det er jo bra man kan le til tross for det faktum at man er på et sykehus;

Skrivingen min startet med dikt i Barnetimeboka!

Gro Jeanette Nilsen
fikk dikt publisert i
Barnetimeboka 83.

Da jeg var tretten år gammel var jeg så heldig å få to av mine dyredikt opplest i NRK's Lørdagsbarnetimen, samt at et av dem kom på trykk i "Barnetimeboka-83". Jeg var tolv år da jeg skrev diktene, og det var stort å bli trykket mellom to permer i Barnetimeboka! Skrivingen startet egentlig lenge før det, men det var dette som var min første utgivelse, og som markerte starten på ordentlig skriving!

Dikt: Du er min - og andre tekster fra dyreriket.

Gro Jeanette Nilsen fikk dikt
utgitt i bok! 

Før i tiden handlet nesten all skrivingen min om dyr. Det dreide seg om noveller og dikt, det gikk for det meste i tekster om katter, undulater og hester. Det var selvfølgelig fordi jeg var veldig glad i dyr, de beriket min hverdag og gjorde meg glad! Dette ser jeg tydelig i skriveprosjektene mine når jeg blar tilbake. Skrivebordet mitt fløt over av tekster, kulepenner og blyanter. Jeg hadde også egne notisbøker hvor jeg kun førte inn diktene mine, og kalte dem "diktbok 1", "diktbok 2" og så videre.

Diktet du ser under, ble antatt i P4's dyreantologi «Firbente Fortellinger» (Redaktør: Lise Askvik), utgitt på Forlaget Lille Måne i november 2005; Diktet ble trykket som første oppslag i boka etter forordet! Det er også blitt lest opp ved en rekke anledninger på bokkafeer, bydelsdager og mer private arrangementer. Du finner antologien hos Bokklubben.