Storhandel er litt slitsomt, men gir også mye tilbake.

I dag har jeg endelig vært på Ikea med familien, som opprinnelig var planen i forrige uke som jeg nevnte i bloggposten Snøvær og innedag. Den gangen var det spådd et utrolig dårlig vær og det slo til også, så det var ganske greit at vi ikke reiste. Så ble det bedre noen dager, men i dag var det stort snøvær igjen, men ikke riktig like ille som sist. Men det var nok til at det ble forsinkelser med kollektivtrafikken som en av oss skulle reise med, samt at søsteren min som skulle kjøre fra Vestby ventet litt og så an været før hun reiste.

Snøvær og innedag.

Ja, da har jeg endelig kommet ajour med de temaene jeg hadde påbegynt og lenge hadde tenkt å følge opp på min personlige blogg. Både hva gjelder usikkerheten rundt den elektriske tannbørsten min som jeg fortalte om, og andre ting. På tide å komme seg videre. Men hvem vet, det kan godt tenkes jeg kommer tilbake til noe av det i senere innlegg i forbifarten. Hvis jeg kjenner meg selv rett, gjør jeg kanskje det.

De rosa strandskoene mine.

Badesko er et must
på stranden.

Sist lagde jeg en ganske vanlig bloggpost om strandliv i varmen; Flott stranddag for kropp og sjel. I dag tenkte jeg å følge opp med å si noe om de små tingene rundt - de som du ikke fikk vite sist. Jeg fortalte at det var første sjøbad i år, og grunnen er vel mest av alt den at jeg synes det er litt mye styr med meg og stranden. Og jeg føler i alle fall ikke for å dra på noen badestrand alene.

På grunn av egen helse har jeg vanskeligheter med å for eksempel sitte på bakken på et håndkle, som folk ofte gjør på stranden. Jeg trenger å sitte skikkelig, og aller helst ha noe å legge bena på også. På grunn av en kunstig hofte og to avstivede ankler er det ikke så altfor enkelt å sitte på bakken, og greie å reise seg opp derfra. Man trenger selvsagt solkrem også på stranden, men det er mer allment kjent.

Når det å gå til postkassen føles som en stor seier.

Det er helt greit med dager innimellom hvor det ikke skjer så mye, eller man ikke kommer så langt som man hadde tenkt. Jeg har lært meg å være glad for det jeg får til, det er ikke så mye som skal til for å gjøre en forskjell. Jeg har opplevd alt for mange ganger å ikke greie å snu seg i sengen, ikke greie å bære kaffekoppen fra kjøkkenet til stuen fordi jeg er hoven i et ben som jeg ikke kan trå på, og må bruke begge hendene på krykkene. Men jeg vet også hvilken seier det er å endelig greie å gå til postkassen eller i butikken, etter å ha vært lenge dårlig og ikke greid det på veldig lenge.

Innholdsrik mandag morgen - igjen! :-)

De nye kjøkkenstolene
står oppi hverandre og venter
på å bli ferdigmontert.

I dag var det en sånn mandag igjen, hvor det meste skal skje samtidig. Hjemmehjelpen kom når hun skulle - en kan nesten stille klokka etter henne. Jeg syntes jeg måtte forklare henne litt om diverse nye møbler og uferdige prosjekter her hjemme. Den ene kjøkkenstolen min er jo ikke montert ennå, og er plassert sånn at den skulle være minst mulig i veien. Jeg har betalt for montering, så Skeidar får nok bare følge opp! Den gamle skrivebordstolen min er ikke hentet av hjelpemiddelsentralen enda, jeg fikk den derfra, så den skal nok tilbake. Men ettersom jeg har fått en ny skrivebordstol (som for øvrig er fantastisk i motsetning til den gamle slitne), måtte jeg plassere den gamle der det var plass, og det var på kjøkkenet, der det er tenkt at den fremdeles umonterte kjøkkenstolen skal stå. Forvirret? Jeg også.

 Min gamle lenestol derimot har jeg greid å kvitte meg med, men jeg måtte forklare hjemmehjelpen litt om den nye, ettersom den har en fotskammel som går på strøm og dermed har en ledning. Du har nok hørt om møbelgreiene mine tidligere på bloggen i et annet innlegg. Nok om møbler.

Midt oppi alt dette ringte mobilen min. Selvsagt. Eller heldig vis. Det som skjedde i slutten av forrige uke var at jeg fant ut at alt slett ikke var helt i orden med bilen min, som jeg har fortalt om før. Da jeg brukte den for å kjøre til tannlegen som jeg fortalte om i en av de siste bloggpostene, oppdaget jeg da jeg kom frem, at det ikke var mulig å åpne førerdøren fra innsiden! Helt sant, jeg sjekket om jeg skulle ha låst den ved en feiltakelse, men nei da. Jeg kom meg faktisk ikke ut den veien! Dette er den samme døren som ble reparert som jeg fortalte om i forbindelse med bilinnbruddet for noen uker siden. Vel, jeg hadde tannlegetime, og jeg hadde slett ikke tenkt å bli i bilen, så det var bare å klatre over til det andre setet, og gå ut den veien. Da jeg kom meg ut gikk jeg rundt bilen og sjekket døren igjen. Joda, jeg greide fint å åpne den utenfra. Det er helt tydelig at innbruddet i bilen førte med seg mange andre problemer også i kjølevannet. Det er tross alt en grunn til at jeg har parkeringskort for funksjonshemmede, og grunnen til det er jo nettopp å bedre livskvaliteten.

Vel, mens min hjemmehjelp var hos meg i dag, ringte altså bilreparatøren fra sist, han fra Riis bilglass som var her i forbindelse med innbruddet. Jeg tenkte han ringte for å avtale en tid, men han var faktisk utafor blokken allerede! Så jeg måtte overlate hjemmehjelpen til seg selv, mens jeg gikk ut. Hjemmehjelpen min er jo så godt kjent hos meg og vet hva hun skal gjøre og hvor ting er, så det er ikke noe problem. Hadde det imidlertid vært en vikar som var der akkurat da, hadde jeg ikke gått ut, altså.


Bilen ble fikset den, det var rett og slett en feil som han ikke hadde vært oppmerksom på da han var her sist. Det tok ikke all verdens tid, så jeg rakk fint å gå inn til hjemmehjelpen igjen mens hun fremdeles var her. Jeg var veldig glad for at HC-bilen min endelig ble i orden. Det er tross alt ikke uten grunn at jeg har den.

Jeg har sjekket at alt virker på førerdøren nå, for sikkerhets skyld. Det var viktig å få det i orden, så det var flott at han reparatøren hadde mulighet i dag. Men det er viktig med hjemmehjelp også. Det var som du skjønner en effektiv morgen, mye aktivitet før klokken var elleve. Nå håper jeg virkelig at dette med bilproblemer er helt ferdig for en stund, nå har jeg vel hatt min del for et par år fremover, kanskje?

Det er godt å få ferdig ting, i morgen skal jeg ringe hjelpemiddelsentralen for å få levert min gamle skrivebordstol. Vil veldig gjerne ha ferdig disse tingene nå, for nå er det tid for andre prosjekter! Gi meg morgendagen, så skal jeg nok få ryddet opp i enda litt mer!


Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.


HC-bilen endelig friskmeldt, men politisaken henlagt.

For et par uker siden fortalte jeg på bloggen at jeg hadde hatt innbrudd i bilen. Jeg kan love deg at det ble en del styr rundt dette. De som har fulgt med på bloggen, vet at jeg kjører en HC-bil, på grunn av kronisk sykdom og gåproblemer. En skal ofte mange runder med legeattester, søkekriterier og søknadsskjemaer før en får et HC-bevis.

Reparasjonene av bilen har tatt sin tid, ettersom rutemekanismen ble ødelagt da de knuste ruten. Jeg har jo en litt spesiell bil, derfor var det ikke så enkelt å få tak i riktige deler. Vel, i går ble det gjenstående på bilen reparert, så nå er bilen friskmeldt! HURRA! :-) Og jeg vil igjen gjerne takke Riis bilglass for hjelpen! Veldig flott! Det føles veldig godt at ting er i orden igjen!

Som jeg har vært inne på før, var det mitt handicap-bevis som var målet med innbruddet. Det er tydeligvis mange drittsekker rundt omkring, og de eier visst ikke skam i livet. Jeg har heldigvis fått ordnet opp i det med HC-beviset ved å besøke den rette etaten, men jeg har blitt skeptisk og flinkere til å følge med hva som skjer rundt meg. Her gjelder det å være våken, det er tydeligvis helt nødvendig! Og jeg anbefaler alle andre også til å følge med på hva som skjer rundt dem Følg med på hva som skjer rundt bilen din, og så videre. Ser du noe unormalt i nabolaget ditt, så sjekk saken før du slår deg til ro med at alt er i orden. Som sagt har vi ganske våkne folk i nabolaget her, og det var en av dem som varslet meg morgenen etter innbruddet. Jeg har hørt at disse HC-bevisene skal være enkle å både forfalske og selge videre. Jeg mener at da er det noe galt et sted. Det skal ikke kunne være så enkelt! Og tyveriet førte jo til innbrudd og hærverk også, så det var jo ikke bare et tyveri. Og jeg må jo si at når jeg har den type bil og ikke har mulighet til å bruke offentlig transport, følte jeg meg plutselig veldig isolert. En ting var at parkeringskortet var borte, men bilen var også under reparasjon.

Da jeg var i Oslo pr. taxi og søkte om nytt HC-bevis etter innbruddet i bilen, ga jeg tilbakemelding i skranken på kontoret der, med forslag om tiltak som kunne vært gjort iht. endringer på HC-beviset. Dette for å gjøre det vanskeligere å forfalske og dermed mindre interessant å stjele. Jeg håper virkelig de tar forslagene mine til seg! Det er jo bare ment som ideer, og hjelp til å gjøre systemet enda bedre! Gi dem gjerne forslag og ideer, du også! Hvis mange gjør det, så kanskje det skjer en utvikling på HC-området!
Jeg regner ikke med at dette kommer som en stor overraskelse; Jeg har fått brev fra politiet om at anmeldelsen min er henlagt.

Mener du noe om saken? Er det greit at tyveri av HC-bevis skal lønne seg?

Brukte rullestolen som trillebår.

I bloggposten Travel mandag og slitne stoler for en stund siden, nevnte jeg at jeg hadde kontaktet hjelpemiddelsentralen. Vel, i dag kom det ny kjøkkenstol, pluss at de tok med seg den gamle, som ikke var helt god, for å si det på en pen måte. Det er litt slitsomt å gå flere timer og vente på folk som skal komme og levere ting, fordi en ikke greier å konsentrere seg om andre ting mens en venter, i hvert fall er det sånn med meg. Men sånn er det bare.

Det skjer litt mye for tiden, som jeg har vært inne på i de siste bloggpostene. I dag har vi fått container i borettslaget, den står til i morgen, så jeg har forsøkt å rydde litt både i boden og inne, på jakt etter ting å fore den med! Imidlertid synes jeg ikke det er så lett, og det er heller ikke alt som kan kastes der. Elektriske ting for eksempel, skal man ikke kaste der. Ble kvitt et digert keramikk-fat jeg hadde laget i formingstimene på Rosenvilde videregående skole for omtrent tjuefem år siden, et fat som kanskje var morsomt å ha i utgangspunktet, men det tok alt for mye plass, og det var jo rimelig gammelt, ja. Og så røk det med noen blomsterpotter, dårlige ringpermer etc., ja du vet hvordan det er når man rydder. Det er utrolig hva som dukker opp. Men det ble ingen spesielt store saker egentlig.  Jeg har også tatt kontakt med den riktige etaten (endelig) som har å gjøre med handicapbeviset til bilen, som jeg nevnte sist. Mye styr det der.

Sliter fortsatt med ryggproblemene fra i går.

Joda, jeg vet godt at jeg avsluttet blogginnlegget mitt om utekvelden med venninnene mine litt brått i går. Jeg hadde ganske store smerter og måtte bare køye. Ikke fikk jeg lagt ut blogginnlegget først heller, fordi jeg følte jeg måtte lese igjennom det en gang til, men det orket jeg ikke der og da. Enden på visa var at jeg ventet til i dag med å legge det ut, men jeg har tilbakestilt det til i går. Jukset litt, med andre ord.

Venter på informasjon om både bil og bok...

Som du kanskje forsto av forrige innlegg, ble jeg litt satt ut etter innbruddet i bilen min. I dag tok jeg kontakt med NAV, men der var det ikke så mye hjelp å få foreløpig, de sa jeg måtte vente til jeg fikk tilsendt brev fra politiet angående anmeldelsen. Men altså, jeg har en handicapbil, og jeg har tross alt ikke selv mistet dette parkeringskortet, men blitt frastjålet det ved innbrudd i bilen. Jeg hadde jo håpet på å få litt støtte og et midlertidig kort, men nei da. Og arbeidet med bilen min fra Riis bilglass sin side er jo heller ikke ferdig. Har ikke hørt noe i dag, men vet at de måtte bestille noen deler, så bestillingen ble vel gjort i dag den da, derfor kan det vel ta noen dager enda. Ting tar tid, så det tar vel en liten stund før alt er i orden igjen.

Jeg har imidlertid mye annet å drive med. Det var godt å få helgen til å summe seg litt, nå er jeg kommet litt mer tilbake til meg selv igjen. Det som har med bokprosjekt å gjøre går sin gang. Jeg har vært i kontakt med forlaget, men må nok bare smøre meg med litt mer tålmodighet. Men jeg er naturlig nok veldig spent på dette!


Håper at følgerne mine har det bra i det fine været :-)

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre! 

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Syttende mai - en dag med mange minner.

Syttende mai-blomster til
verdens beste tante!

I forrige bloggpost sa jeg litt om minner knyttet til sekstende mai, på godt og vondt. Syttende mai 2014 som var i går, ble feiret hjemme hos min tante på Lilleaker i Oslo. Hun hadde, som jeg skrev om i fjor også, invitert til syttende mai-lunsj, utrolig koselig. Utpå dagen sekstende mai tok jeg en tur på Plantasjen avdeling Koteng, og kjøpte en koselig blomst til henne. Jeg synes i hvertfall den var fin. Nå vet jeg ikke hvor mye min tante leser bloggen min, men for sikkerhets skyld lot jeg være å nevne dette i går. Jeg greide imidlertid ikke å la være å legge ut bilde på Facebook. Men jeg sa selvfølgelig ikke der hvem blomsten var til!

Besøk når det passer dårligst.

Å våge å klatre høyere...
(Foto: Gro Jeanette Nilsen)

Ja du vet kanskje selv hvordan det kan se ut hjemme når du har vært bortreist og akkurat kommet hjem og åpnet kofferten. Uansett om du har vært på ferie i tre uker eller en liten helg. En salig blanding av klær som skal vaskes, sko og lesestoff du har hatt med deg, toalettveska er så vidt åpnet, jakker og andre ytterklær som ikke trenger vask er lagt litt til side, og så videre.

Travel mandag og slitne stoler.

Noen dager skjer det nesten ikke noe, andre ganger skal alt skje. Hest samtidig. Sånn som i dag. Først skulle hjemmehjelpen komme om morgenen. Helt normalt, og til vanlig tid. Alltid hyggelig å se henne. Her om dagen ringte dessuten en ergoterapeut fra bydelen og ville gjerne komme på hjemmebesøk på morgenen. Jeg hadde ventet på å høre fra ergoterapeuten altså, jeg visste bare ikke når. Jeg svarte som sant var at hjemmehjelpen min skulle være her på akkurat det tidspunktet. Det forsto hun, og foreslo at hun i stedet skulle komme på besøk en times tid etter at hjemmehjelpen var ferdig. Flott, jeg har ventet på dette møtet, og det er bare fint at det skjer litt. Jeg har visst nevnt tidligere at jeg tok kontakt med dem. Jeg har blant annet et par stoler her som jeg fikk fra hjelpemiddelsentralen for mange år siden, som er litt slitne.

Forsøker å være til hjelp, men...

Sist skrev jeg litt om noen av de rundt meg som inspirerer og oppmuntrer meg innenfor skrivingen for tiden. For det er viktig å gi tilbakemelding på de hyggelige hilsenene som kommer. Det er mange som støtter opp rundt skrivingen, men det er også mange som støtter opp rent generelt i forbindelse med sykdom og sykdomsproblemer. Det gjør at man får lyst til å gjøre noe for dem også.

Et av mine familiemedlemmer skadet seg for en liten stund siden, og måtte sy både i benet og i ansiktet. Det ga meg selvsagt lyst til å stille opp og hjelpe til litt jeg også og liksom gi noe tilbake, men jeg må innrømme at jeg føler meg litt maktesløs i sånne situasjoner. Men jeg reiste i allefall utover og ble med for å hjelpe til med å handle. Intensjonen er jo god, men du kan kanskje se det for deg; To personer, begge med krykker, på tur i butikken. Ok, så hadde jeg bare en krykke selv da, men likevel. Vi fant dessuten ikke alt vi skulle i den første matbutikken, så vi var innom et sted til. I tillegg til ørten trappetrinn som skulle forseres etterpå. Men det er jo hyggelig å dra på besøk, da! Og jeg kunne i allefall kjøre bil frem og tilbake mellom butikkene, det var vel til litt hjelp i hvertfall.

Det at jeg selv var helt utslitt da jeg kom hjem til meg selv etter ca. en times kjøring om kvelden, kunne jeg jo forutse på forhånd. Det at jeg generelt har så lite ork eller blir veldig fort utslitt, er ganske frustrerende. Det er så mye man har lyst til, men etter hvert kjenner man jo sine egne begrensninger og vet hvor langt man kan strekke seg. Og jeg ser gang på gang på gang at det er viljen som ofte driver meg. Viljen har drevet meg til det utroligste tidligere i livet også, når det gjelder for eksempel rideferier i fjellet. Jeg har vilje til mye, og vilje betyr mye. Man kan komme langt på viljen.  Men vilje er likevel dessverre ikke alt.

Litt om alt; Helse, litteratur og hjelpemidler.

Barndomsvenninne Karin hadde i dag en artikkel i LW magazine; 1 av 5 kvinner har mangel på jern (Magasinet er lagt ned i ettertid.). Veldig flott med artikkel, jeg er stolt av barndomsvenninnen min! Flott å følge med på artiklene til denne damen:-)

Selv har jeg skrevet bloggposten Lesetips: Brev til en ung forfatter. Tenkte jeg måtte si litt om boken jeg leser for tiden, ettersom jeg anser den som et godt eksempel på relevant litteratur for skribenter! Jeg har også fått et annet  lite oppdrag som jeg må se å få fullført og sendt fra meg. I hvertfall innen fredag, står det i kalenderen min. Selv om ingen har sagt det til meg. Jeg synes det er greit å sette noen tidsfrister for seg selv, så ting ikke flyter helt ut her.

Ikke sitt og heng over PC'en!

I dag blir det definitivt ikke noen shoppingtur eller noe annet luksusliv! Jeg har de siste dagene hatt vondt i ryggen, og derfor ikke orket så mye. Var en tur på Manglerud Senter og handlet litt på onsdag, og det var etter det at dette startet. Mulig jeg har løftet eller båret på feil måte. Dette stiller nok i kategorien "vanlig" vondt i ryggen, det er ikke indre blødninger involvert her tror jeg.

Når helsen ikke vil; Fra gående til sittende på et blunk!

Er det den dagen i dag. Ja vel ja.

Den begynte jo fint, dagen altså. Som jeg tidligere har fortalt, har jeg besøk av min faste hjemmehjelp annenhver mandag. Så også i dag. For siste gang før jul. Hvilket betyr at jeg hadde klar en liten julegave og julekort til henne. Hva som er inni kan jeg selvsagt ikke fortelle her. I tillegg fikk hun en kopp kaffe. Jeg setter veldig pris på hjelpen jeg får av henne, så såpass fortjener hun. Men nå ror jeg meg bort fra tema, merker jeg.

Alt var helt i orden med helsen så langt det er teknisk mulig tidligere i dag. Nå i ettermiddag skar det seg helt. Jeg har tydeligvis fått meg en blødning i ankelen, sånn ut av det blå. Ikke så rart med min sykdom kanskje, men likevel. Utendørs går jeg til vanlig med en krykke, men inne klarer jeg meg uten. Bortsett fra akkurat nå. Jeg satte foten på gulvet for å reise meg fra en stol, og det var det. Greide omtrent ikke det en gang. Krykkene sto i sin faste krok ute på gangen, og dit føltes det som mange mil. Det blir sånn når man har vondt nok, og føler at man mister kontrollen over konkrete deler av kroppen og smerteterskelen kjennes litt for godt. Denne gangen altså ankelen.

Ren leilighet før jeg pynter ferdig!

I dag har jeg hatt besøk av den koselige hjemmehjelpen min igjen. Hun som støvsuger og vasker hjemme hos meg annenhver mandag, som jeg skrev om i blogginnlegget  Rent og pent, annenhver mandag.

Jeg er selvsagt heldig som har en hjemmehjelp, og mine smerter og sykdomsproblemer kan jo variere noe, men det er godt at rengjøring blir gjort regelmessig uavhengig av hva jeg får til selv, men ryddingen går ganske bra! Og så er det jo veldig godt å få ren leilighet, før jeg drar frem resten av julepynten :-)

En gang var jeg så dårlig at jeg måtte sette sprøyte med faktorkonsentrat da hjemmehjelpen var her, og da skal det virkelig være krise. Jeg hadde så vondt at jeg greide knapt nok stå oppreist eller åpne døren da hun ringte på. Men hun visste selvsagt om blødersykdom og intravenøse medisiner fra før, så det gjorde ikke noe. Hadde det derimot uventet kommet en vikar, hadde jeg måtte vente.

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg. Se Åndsverkloven.

Kan ikke la dette passere uten å si noe - i det miste til bloggen.

Når du er sinna skal du telle sakte til ti (minimum) og vente med å snakke og skrive det du har på hjertet. Har jeg hørt et sted. OK; En - to-tre-fire... Femtitre, femtifire... Nei vet du hva. Dette går bare ikke.


Vel, der har du den virkelige årsaken til bloggpausen min. Jeg har bare ikke hatt ork, jeg ble satt litt ut av ting som det har blitt skrevet om i media den siste tiden. Og forsøkt å fokusere mer på andre ting enn sykdom, medisiner og folk som skal vri og vende på hver eneste krone. Ja, virkelig!


Det har blitt skrevet ting i norsk media i det siste som jeg ikke har vært spesielt glad for å se.

Visse situasjoner gjør at jeg fremstår som sykere enn jeg er.

I dag har jeg vært på "familieutfart" til Ikea Slependen, med to fra nærmeste familie, nemlig søster'n og mamma. Men storshopping med meg over flere timer er ikke alltid like enkelt.

Jeg har lenge tenkt at et av småmøblene mine på gangen, en trehvit skohylle, har sett sine bedre dager, og ville finne noe nytt å fylle den plassen med. Valget falt på et hvitt lite kommodebord. Andre i familien skulle ha andre ting, alt fra kontormøbler til småting, som Ikea også er gode på!

Hestetur med kjerre - og krykker!

Jeg har funnet en gammel treningsdagbok fra rehabiliteringsoppholdet mitt på Catosenteret i 2009. En treningsdagbok jeg trodde jeg hadde glemt. Det sto en del der om generell trening, i badebasseng og annet. Jeg har tidligere skrevet om opphold på Catosenteret, som du kan lese i bloggposten Fantastisk rehabiliteringsopphold på Catosenteret.

Det jeg tenker å trekke frem på bloggen denne gangen, er en dagboknotat fra en gang jeg var med på hestetur på Klokkerud gård. Dessverre uten å få muligheten til å ri, ettersom jeg var ganske nyoperert i hoften;