Utdrag fra manus: Dåpen min måtte utsettes!

Jeg har tidligere på bloggen lagt ut noen utdrag fra bokmanuset mitt om å leve med sjelden blødersykdom. Her kommer enda et utdrag; her om min egen barnedåp.

En ny sykehusinnleggelse på Stavanger sykehus setter en stopper for dåpen min i juni det året jeg ble født;

Glad hvis den gamle artikkelen min kan hjelpe andre...

Kjære leser!

Uff, dette var ikke hyggelig lesning, altså. Jeg får innimellom tilbakemeldinger utover de som kommer på bloggen, og vanligvis er de veldig hyggelige. I dag fikk jeg mail fra ei jente jeg ikke kjenner, som hadde funnet en av mine gamle artikler på internett. Det var en veldig hyggelig mail hun sendte altså, men innholdet var veldig likt mine egne skremmende opplevelser for en del år siden. Og plutselig var jeg følelsesmessig nesten tilbake i 1998 igjen...

Ti år, akilles-operert og på rehabilitering.

Kjære leser!

Jeg har lovet å bli litt mer personlig på bloggen enn det jeg kanskje har vært, spesielt i det siste og i enkelte temaer. Jeg har innimellom på bloggen kommet tilbake til den aller første bloggposten Dagbok på nett, fra mai 2013.

Konfirmasjonssang 1985 - med litt for nære temaer?

Kjære leser!

Som jeg har antydet i forrige blogginnlegg, tenkte jeg at jeg ville vise deg noe som ble skrevet om meg og til meg, men ikke av meg. Jeg har tidligere fortalt at jeg har skrevet dikt til store anledninger, for eksempel til konfirmasjoner eller store dager i familien, for eksempel har jeg nevnt dette i blogginnlegget Skriver dikt til konfirmasjon. Jeg holdt også tale på rim da en venninne giftet seg for noen år siden. Men nå tenkte jeg at jeg skulle gå litt dypere i mitt eget liv, og vise deg den sangen som mamma skrev til meg i forbindelse med min egen konfirmasjon for en god del år siden, i mai 1985! Sangen var veldig nær og personlig, og mye var tatt rett på kornet.

Noen ganger sier andre det enda bedre...!

Kjære leser!

Har du noen gang tenkt på at det du sier om deg selv er en ting, men når noen andre sier det, har det ofte enda større kraft. Ikke alltid, men i noen tilfeller.

Utdrag fra manus: Bursdag på sykehus.

Kjære leser! Her kommer igjen et lite innblikk i bokmanuset mitt. Den ene bursdagen i oppveksten må jeg tilbringe på det gamle Rikshospitalet.

Det er selvsagt mange andre enn meg som har opplevd å feire bursdag på sykehus. Men det er likevel en spesiell opplevelse. Vi skriver februar 1983 og jeg fyller tretten år.


I frykt for å bli kopiert, hvilket selvsagt ikke er tillatt, kan jeg ikke ta med hele saken, bare et utdrag. Jeg har på forhånd sikret teksten i alle bauer og kanter for å kunne bevise at den er min;

Rampestreker på sykehuset!

Utdrag fra dagboken min.
(Foto: Privat.)

Kjære leser!

Håper at du har det bra i det flotte sommerværet vi har for tiden!

Et av de populære innleggene på bloggen min, er innlegget om dagboken min fra oppveksten. Hm... Veldig hyggelig, det da!

Men da kan jeg jo bare fortsette, og legge ut et oppfølgingsinnlegg, også det med dagboken som tema. Denne gangen blir det et lite avsnittsutdrag fra dagboken, om ting som er relevant i forhold til egen sykdomsproblematikk fra barndommen, som sykehusbarn på det gamle Rikshospitalet.  Og nei, det er ikke alltid like kjedelig og trist på sykehus!

Utdrag fra bokmanus om å leve med blødersykdom.

Jeg får innimellom noen spørsmål fra folk som kunne tenke seg å lese bokmanuset om oppveksten min med å leve med sjelden blødersykdom. De meldingene kommer som regel fra venner og bekjente via sosiale medier, og jeg har hittil svart nei. Grunnen er at det føles litt skummelt når boken ikke er utgitt ennå. Det er selvsagt kjempehyggelig at de har lyst til å lese altså, egentlig kan jo det være en stor ressurs for meg! Det er bare det at jeg er litt usikker på å vise frem manus i sin helhet på den måten.

Jeg tenker likevel at jeg skal legge ut noen utdrag på bloggen min, det er stort sett utdrag som er veldig personlige og derfor ikke kan kopieres/stjeles av andre uten at det er lett å gjennomskue. Og jeg har selvsagt sikret teksten og kan bevise at den er min, om noen skulle forsøke seg på kopiering! Men husk at dette er utdrag, da. Løsrevet fra helheten i manuskriptet. Man skjønner ofte ting bedre når man leser alt sammen. Dette utdraget er fra min tidligste barndom, da jeg var nyfødt, på Stavanger sykehus;

Videoklipp fra besøk på Pilestredet Park.

Som jeg fortalte i en tidligere bloggpost, var jeg for litt siden på besøk hos en bekjent som bor på det gamle sykehusområdet til Rikshospitalet i Pilestredet Park i Oslo. Det var som sagt veldig interessant å se hvordan det var blitt der.

Det ble filmet med mobilkamera rundt på området der, men det var det ikke meg som gjorde altså. Det skal jeg ikke skyte på meg, jeg er mest komfortabel med vanlig fotografering, jeg. Det var en av de jeg var der sammen med som filmet. Videoklippet ser du her;

Likte du dette blogginnlegget? Del det gjerne med andre!

Les gjerne mer om Gro Jeanette Nilsen


--------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg minner om at det er lov å dele bloggposter, men ikke kopiere. De kan altså ikke gjengis noe sted uten avtale med meg, se Åndsverkloven.

Besøkte privat leilighet på det gamle Rikshospitalet!

Gro Jeanette er tilbake i gamle trakter,
ved det gamle Rikshospitalet i Oslo.
(Foto: Privat.)

I dag har jeg endelig vært der :-) Dette har jeg gledet meg litt til å fortelle om på bloggen min!

Som jeg antydet for flere måneder siden, er det noe ved bostedet til en av dem jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg, som vekket interessen i meg. Poenget er at hun bor i en leilighet som faktisk ligger på det gamle Rikshospitalet i Oslo! Veldig spesielt ja, men interessant historisk, når det gjelder min livslange sykehushistorie der veldig mye av den jo handler om akkurat det sykehuset! Jeg var jo ut og inn av det sykehuset støtt i hele oppveksten, helt fra familien flyttet til Oslo fra Stavanger da jeg var to og et halvt år gammel, og Stavanger sykehus sendte meg dit for videre oppfølging. Og dette er i hvertfall godt tema til bloggen min, så dette kunne jeg ikke gå glipp av!

Ingen høye hæler til meg, takk!

Det er ikke så ofte jeg kommenterer nyhetssaker fra nettavisene på bloggen min, men tenkte at denne vil jeg si noe om. Side 2's artikkel Så farlig er høye hæler for kroppen din fikk meg til å tenke på min egen oppvekst, hvor jeg helt bevisst aldri har brukt høye hæler.

Når teksten velger meg.

Tusen takk for fine kommentarer på bloggposten Med i bokprosjekt! Og som jeg nevnte i en kommentar så følte jeg fra starten at dette er et prosjekt som er veldig meg, en tekst som nesten var ment for at jeg skulle skrive den :-)

Skribentvenner og inspirasjon i ungdomstiden.

En liten sniktitt inn i det aller helligste; bokprosjektet mitt om å vokse opp med alvorlig blødersykdom, Vi er her kommet omtrent til ungdomstiden, og jeg omtaler også et par av mine venninner her:

Må jo holde musikktradisjonen ved like!

Også i går var jeg drittlei medisinering og stikking som gikk dårlig. Har forstått at jeg må bruke andre blodårer nå altså, tenkte på det i går også, men jeg MÅTTE liksom prøve meg i armen da vet du. Og bommet, selvsagt. Men da forflyttet jeg meg nedover på hånden med en gang, altså. Nok er nok.

Ellers så skriver jeg på et artikkelprosjekt akkurat nå, tenker at jeg kommer tilbake til det litt etter hvert. I går kveld tok jeg meg helt fri fra alt som het skriving og tenkte at nå skal jeg kople helt ut, og satte meg i godstolen for å se på Melodi Grand Prix (MGP), Eurovisjonen eller Eurovision Song Contest, for å være helt korrekt, på NRK. Spesielt morsomt er det å sitte og følge med på Twitter via mobilen samtidig, fordi det er så mange som kommenterer låter, sangere og antrekk. Jeg kommenterer ikke noe særlig selv, da jeg tenker at det er så mange andre twitrere som sier mye om det bedre enn meg, men jeg synes det er morsomt å følge med! Hm, påsto ikke jeg nettopp at jeg skulle kople helt ut? Vel det var vel fra skrivingen det. Å følge med på Eurovisjonen via sosiale medier er noe annet.

Barne- og ungdomstid fra perm til perm!

Dagboken min, fra barne -
og ungdomsskolen.

Først av alt: Tusen takk for respons i sosiale medier de siste dagene! Veldig hyggelig å se at leserne og tilhengerne av bloggen blir flere!

Jeg har jo sagt, ja opptil flere ganger faktisk, at jeg skal holde meg til nåtid her på bloggen, eller i alle fall til voksenlivet. Men innimellom er det fristende å dele litt fra fortiden likevel, da.

Mange personlige bloggkommentarer!

Da var påsken 2015 over! Etter mye aktivitet de første påskedagene, med både bilverksted, familiemiddag, frisørtime, lunsjavtale og koselig middag ute på skjærtorsdag, hadde jeg en stille og rolig langfredag, deretter en ganske produktiv påskeaften skribentmessig og deretter en rolig søndag, og så en påfølgende 2. påskedag-mandag fylt med redigering av nettside. Med andre ord har jeg fått gjort litt av hvert.

Kryssordvinner - det fikk meg i bedre humør!

Kjære leser!

Som jeg har vært inne på tidligere, var det vanskelig for meg å akseptere blødersykdommen da jeg var barn og ungdom, ja faktisk enda lenger enn det også. Det å lokke meg til å være med når det var årlig kontroll på "Institutt for blødere" var ingen enkel sak for mine foreldre, ei heller å få meg til å skjønne at blødermedisin var til for å hjelpe meg.

Oppfølging av både nettarbeid og helse.

Sist fortalte jeg om diskusjon av skolemiljø fra grunnskolen kontra sykdom og skolefravær. De siste dagene etterpå har jeg vært mest opptatt av å komme litt ajour med noe arbeid i ULFF samt ULFF-blogger som trengte litt oppfølging. I tillegg fins det noen andre ting også som jeg vurderer litt frem og tilbake for tiden.

Uvant å snakke åpent om blødersykdom og grunnskoletid.

I forrige blogginnlegg Ivrige manustanker fortalte jeg deg om en veldig inspirerende skriveøkt, slik det gjerne er når jeg blir inspirert nok. For tiden er det imidlertid mye mer langsiktig tenking, om hvordan jeg skal komme videre med manuset. Det er ikke så ofte lenger at jeg går inn og retter på så store sekvenser, da dreier deg seg oftere om småfeil jeg finner.

Klubben – en nostalgisk tidsreise.

Tenkte jeg skulle være en smule nostalgisk og fortelle deg om klubben. «Klubben» var i virkeligheten ikke en eneste klubb, men mange forskjellige, som jeg arrangerte i min barne-og ungdomstid.